Simen kom på overraskelses besøk til Knut og gjett om han ble glad! Her studerer de en Puff adder som også kom på besøk…. Simen er nevøen til Holger. Pappa Torleif og onkel Bjørn er svogere til Holger. og Holger er altså eier av denne farmen. Så har vi oppdatert den saken!
Vi har tatt en del slanger på farmen til nå, alle farmerne i området sier de også har mye slanger. Her studerer Holger 2 av 3 vi skjøt på en dag...
Som Anders nevnte ble vi lurt trill rundt av våre venner fra Norge, som kom på overraskelses besøk fra andre siden av ”hele jordkloden”… Det er sjelden vi er blitt SÅ godt lurt, faktisk aldri- når jeg tenker meg om. Ikke desto hyggeligere! Knut og Simen har lekt og lekt sånn som de pleier, og til og med storebror Jonas fikk være med når han ville. Greie gutter altså!! 
På turen stod alle for en middag hver. Her er Torleif og Bjørn i sving med sin kjøkkentjeneste.
Vår første overnatting på turen ble i Ugab river, nær fjellet Brandberg.
Vihadde som kjent planlagt en campingtur med naboene en stund i forveien, men det var ingen hindring for Bjørn og Torleif som leide bil fullt utstyrt med taktelt og greier. Turen gikk via Omaruru, der vi møtte nabo Arno og co. før vi stoppet i Uis, der vi møtte nabo Jaco. Jaco er bestyrer på Lindenhof, som er en svær jaktfarm på nærmere 10.000 hektar (ja regn i vei de som kan…) De driver ikke med kyr, men er en rein jaktfarm der de har alt av antilopedyr, og i tillegg 5 Nesehorn. ( Vi prøvde å få øye på dem da vi var der på safari men så bare spor etter dem) Dette er en virkelig flott og velholdt jaktfarm, kanskje litt ”upgrade” om du vil, og er det noen som tenker seg nedover for å jakte kan dette stedet anbefales på det varmeste. Skikkelig trivelige folk er det også!
Ja her går det smått og forsiktig oppover... For å komme rundt hjørnene her måtte vi rygge...
Jacomien, også kjent som kjerringa til Jaco (...) viser oss denne spesielle rødfargen i fjellet.
Første leir ble i Ugab River i nærheten av fjellet Brandberg. Her så vi også spor etter nesehorn og elefanter, SVÆRE spor men ikke noe dyr dessverre. Vi tok riktignok en bitteliten scorpion ved leirplassen da.. (Yes i love taktelt…) Vi hadde et aldeles nydelig måneskinn under hele turen, og med varme fra leirbålet og mange skurker til å fortelle røverhistorier, ble i hvert fall denne natta lys og lang…
Her er vi ved Twyfvelfountain og ser på Bushmans paintings. De er fr 2-5.000 år gamle, og guiden kunne fortelle at disse ringene symboliserer vann. Simen følger interessert med.
Denne løven er kanskje den mest kjente, og blir brukt i logoer etc.
Dagen etter kjørte vi i Ugab river og rundt Brandberg. Det var bare å koble inn 4-hjulstrekken og lene seg tilbake, men det var før vi kom til det første passet… Jaco kjørte først, og han dro oppover en fjellside med Land Roveren sin uten at jeg kunne se om det var noe vei der han kjørte.. Da vi kom etter så vi jo fort at det ikke var noe særlig vei å skryte av nei, det lignet mer på en bekk der deler av underlaget enten var skylt bort eller bestod av svære steiner som vi liksom skulle kjøre over. Landcruiseren åt seg oppover mens mor måtte se innover… Rundt hjørnet kom vi ikke…der måtte vi rygge for å komme rundt… Mor måtte ut og ta bilder, så slapp sommerfuglene i hvert fall litt taket i magen…
Knut med Namibias nasjonal plante Welwitschia, en ekstraordinær plante som kan bli flere tusen år gammel!!
Når man er på camping i bushen må man leke med det man finner. Her har feks.jentene til Jaco funnet fine stoler av tørket elefant-droppings til barbiene sine....
Alle bilene kom velberget opp, og Jaco hadde nok tenkt at dette skulle være en liten test på om den Norske troppen ville greie brasene. Han ble imponert for å si det sånn, men så har jo Anders og Bjørn kjørt litt bil da… Jeg syns ikke ”veien” var noe bedre på nedturen, og det viste seg fort at vi hadde mer ”serious 4×4” kjøring i vente. Nok om det, blir svett bare av å sitte her og skrive om det. I ettertid syns jeg jo at det var tøft og vi hadde med kjentfolk som er spesialister på området, så vi var i de beste hender. (Dessuten syns vi at vi hadde den beste sjåføren og den beste bilen… Eller var det før alle ungene fikk sitte på taket av Land Roveren til Jaco da han cruisa nedover elveleiet i Aua Huab…? Land Rover fikk visst noen pluss-poeng da…)
Alle som kommer på besøk kan brukes til noe på den lille skolen vår! Her er Torleif matte-lærer, og det er en kjærkommen avveksling for elevene skulle jeg tro...
Endelig fikk Jonas crosser`n sin!! En av gulerotene for å syns at et år i Namibia er helt overkommelig... Selv om det hadde gått helt fint uten også! Denne gutten lengter ihvertfall ikke nevnverdig mye hjem, og har proklamert for Holger at han kommer tilbake når han er 16 for å jobbe som læregutt på farmen. Ikke dårlig!!
Turen brakte oss også til kjente steder som ”The burnt mountain”, ”Organ pipes” og ”wonder hole” og vi fikk med oss et besøk på ”Twyfelfountain”, som faktisk ble drevet av bestefaren til Jaco etter krigen. Han boret etter vann i området men landet var tørt og det kom sjelden eller aldri noe særlig vann der. Sånn ca.oversatt betyr Twyfelfountain doubtful-fountain. Som i- ”jeg tviler i grunn på om det kommer noe vann”. Ja-…det er like tørt der enda for å si det sånn… I dette området fikk vi også se Bushman paintings som var mellom 2 og 6.000 år gamle. (eller Rock Art som de også kaller det) Fantastisk flott og lærerikt, tenk at alle krusedullene faktisk betyr noe!! Vi ble litt forundret da vi så en pingvin hogget inn sammen med sjiraffer, løver og nesehorn. Men guiden kunne forklare dette med at det var beviset på at Bush folket faktisk var nomader. De reket ut til kysten for å finne salt til å konservere kjøttet sitt med, så da vet dere det. 
Hippi og Tasso bader i drikkekaret til kuene. Et ubevoktet øyeblikk for noen uker siden vil vise seg som valper om noen måneder….?
Nok en gang er det stille på farmen (bortsett fra at Paulus akkurat kom løpende og roper ”snake”! Bare en svart Cobra i hagen..begynner å bli ”dagligdags”… Fysj… Nå er den i hvert fall dau som ei sild…) Anders monterer varmepumpe i gjestehuset der vi har skolerom. Høstfargene er her, men de er ikke like sprakende og fine som hjemme i Norge. Her blir det bare litt dødt og brunt liksom. Vi fyrer i peisen og innser at Namibia også kan være kaldt, selv om vi ikke har vert igjennom den kaldeste perioden enda.
Kos dere med lange lyse kvelder, det savner i hvert fall jeg fra gamlelandet!
Iren, 05.06.2010
Safaritur.
