afrikaknutsen.no

Ja, det er jo nesten ikke til å tro….. ,men ”damen” sier nå at dette er tilfelle. Passene har vi ikke sett ennå, men ”damen” sier vi skal få dem snart, så da så. Føler litt at vi står med lua i hånda her, men «å ska`n gjørrra a», så da så. Nok om det, har i hvert fall bedre tid framtil de originale søknadspapirene skal opp til behandling.

Forrige helg hadde vi besøk av flere medlemmer av familien til Holger, altså han som eier denne farmen vi bor på, og som nå bor i huset vårt i Lier. Det har vert hans mor, som vi bare kaller Oma og som betyr bestemor på Herero, hennes datter Ramona, altså Holger`s søster og broren til Holger (Vicky) sine to barn: Glenda på 17 og Jason på 15. I tilegg har vi hatt besøk av Inger Marie og Mokomele, et vennepar av Holger og Anita som vi møtte i bryllupet deres her i fjor. Det har vert utrolig hyggelig. Vi har laget mat sammen, grillet og skravla, vært på jakt og felt vortesvin, spilt Rummikubb og drukket masse, ja for masse vann må man drikke når man er på disse breddegrader (….) Jonas har spilt fotball og vert sammen med Jason, mens Knut har vert på ute-campen med naboen og sovet ute i bushen i to dager. Lukta skikkelig bål av han da han kom tilbake her. Tøff gutt! (sover på bakken ved siden av bålet altså…)

Vi velger å tro at hun trives. Sprek bestemor og mellom oss, den egentlige sjefen for det aller meste innenfor storfamilien. Man merker det ikke med en gang men......

Ellers har Anders nok av småting han alltid driver og reparerer på. Han har bl.a.laget en mer permanent arbeidsbenkbenk nede på work-shopen, til arbeidernes store glede. Den gamle som stod der måtte to mann støtte opp hvis en mann skulle få arbeidet på den… Han har også fikset litt på Holger`s gamle motorsykkel, en Kawazaki 175ccm som han og Jonas nå durer flittig rundt på. Mor var ikke det minste redd da guttungen satte seg på det store beistet, ettersom jeg vet at crosser`n hans hjemme i Lier er mye mer ”sinna” en denne er. Det gikk så støvføyka stod gitt, og i all oppstandelsen kom vi plutselig på at han kjørte med cowboy-hatt og ikke hjelm… Kremt, kremt… Dette skal skaffes altså!!! Ellers har vi med både bukse og støvler fra Norge.

Litt stoor, men ikke så mye.....

Sjekk dyret med den lange halsen i bakgrunnen!

Har vel nevnt før at det finnes en Cheetah felle her på bruket. Som regel kommer det ikke Cheetah i den bare en masse andre dyr, og for noen dager siden kom Daniel hjem med en Caracal, som endte sine dager i denne fella. En Caracal minner mye om den norske Gaupa som dere ser, og dette var en stor fin eldre katt (om enn litt loslitt i pelsen).  Den skal nå stoppes ut og vil ta seg glimrende ut i stua hjemme i Lier, ved siden av den norske rødreven vi har der fra før av.

Ser ut som en pus, eller hva? Denne er ikke egentlig så kosete (nå er den det bare fordi den er død). En cheetha ville etter all sansynlighet stukket av hvis man møtte den, mens denne kunne lettere ha angrepet. Det kryr ikke av dem og de er mest aktive om natta egentlig.

Vi fikk endelig glimt av en av Sabel antilopene på nabofarmen. Disse dyrene er ekstremt dyre å jakte på, og vil man ha dette trofeet må man punge ut med rundt 80.000,- nok. Her i huset holder vi oss til nytte-jakt (kun mat) og foreløpig er dyrene her trygge, for fryseren er full….

Dette dyret er bare såå jæ..... elegant!!!

Vi gleder oss enormt til helgen for da får vi første besøk fra Norge!! Atle og Marianne Bjørklund (våre forlovere fra bryllupet) og barna deres Marte-Sofie, Dennis og Pernille, kommer og skal være hos oss i nærmere tre uker. Det skal bli morsomt å få dele alle opplevelsene våre med noen kjente og kjære. Sånn jeg ser det, blir dette dobbelt så gøy om vi kan dele det med noen. Fam.Bjørklund overlappes av mutter og fatter, som kommer nedover den 11.April, og jeg vet de gleder seg MER enn mye. Gutta teller dager nå, og spør og spør om hvor lenge det er igjen. Skjønner plutselig at tiden flyr og at vi snart har gjennomlevet ¼ av Afrika-eventyret vårt. Hører det våres i Norge, og må si jeg er veldig glad i variasjonene i de forskjellige årstidene vi har i gamlelandet.

Ha en fin helg og påskeuke alle sammen, hilsen fra oss, i fremdeles nærmere 30 enn 25.

Knut har funnet stilen. Riktignok har han og Jonas blitt enige om fordelinga Knut er bushmann (fordi han sover ute på bakken til stadighet), og Jonas er cowboyen. Hestene kler rytterne eller hva?

Iren, 27.03.2010

Da skrivekløen ikke akurat er aggressiv for øyeblikket legger vi ut noen bilder av sisste ukes hendelser.

Vi fikser gjerder. Nesten som en liten dugnad. Det er mange titusner av gjerdestolper på farmen så dette tar virkelig ingen ende. Vedlikeholdet er viktig. Jonas og Knut liker å være med og jobbe.

Knut på Satan. Dette er egentlig ikke så veldig tamme dyr, men Satan er vår venn. Samme "donkyen" som vi fikset såret på for en tid tilbake. Han husker oss og vet vi steller pent med han.

Frysern var tom så vi måtte "mekke" litt mere kjøttdeig og biffer. Når hartebeesten er på ca 180 kg er ikke 30kg kjøttdeig så mye.....

Knut og Corinna hører på Michal Jackson tipper jeg.

Afrikacruisern fikk testet om den var utstyrt for camping. Det var den. Her lys og springvann til tannpussen. Corinna, Kerstin, meg og Knut.

To uthvilte teltsovere med morgenkaffen i senga.

Disse hadde sovet ute ved bålet. Ser litt mere slitne ut. Goori varmer magen fra bålvarmen. Han andre veit jeg ikke helt hvor er......

Det kan være godt med litt skytetrening. I tillegg er det jo ganske gøy. Foreløpig gikk froskene ganske trygt men de må nok snart passe seg.

Det var det for denne gang. Ha en god helg alle sammen!

Andersen, 12.03.2010

Våre veldig søte kattunger Mia og Snowflake som har funnet seg skikkelig til rette i flokken

Da er jaggu februar også omme. Det betyr at vi har vært her sammen i nesten to måneder. Som vi jo har meddelt her på afrikaknutsen.no ,syntes vi det har skjedd masse allerede. Kontrastene er store og likeså ”annerledeshetene” i hverdagen for oss.

Knut med en Boomsnake. Definert som "very dangerus". Vi kjørte over den og tok den med hjem så vi kunne studere den litt nærmere også skremme muttern selvfølgelig.

 Dersom vi skal tro tilbakemeldingene mange venner og familie har gitt oss, så er det ingen som blir overrasket dersom jeg nå beretter, at det har vært noen utfordringer ”på veien” hit også. Man sneier borti mange beslutninger og avgjørelser, og jeg får vel innrømme at jeg også ser at en av grunnene til at vi er i Afrika, er at vi er ganske godt trent til ”bare å ta” disse avgjørelsene. Ikke alle avgjørelsene blir helt riktige selvfølgelig, men vi prøver å følge planen allikevel og har etter hvert fått en del øvelse med å ordne oss dersom ting ikke går som det var planlag. Vi har i et års tid hatt en utfordring, men som nå begynner å bli et problem for oss. (og det er ikke til stadighet at jeg definerer noe som et problem) Vi mangler fremdeles visum!

Visum burde egentlig ikke vært noe problem trodde vi, men fordi myndigheten her nede ikke klarer å holde orden på saksganger, papirbunker, møtedatoer og tilbakemeldinger, har vi på tross av at vi har levert komplette (kopier) av visumsøknadene med vedlegg hele tre ganger, ikke klart å få dem til å behandle søknadene. Mildt sagt frustrerende. Man får automatisk når man kommer inn i landet muligheten for 90 dager turistvisum i passkontrollen på flyplassen. 11.mars går disse dagene ut for meg, (jeg kom jo før Iren og gutta) og vi har, dersom dette nå ikke ordner seg i siste liten, ingen annen utvei enn å forlate landet. Det er mildt sagt ikke etter planen og er derfor nå definert om fra utfordring til problem! Vi har ikke noe ønske om å reise hjem. (og har faktisk ikke noe hjem å komme til heller, i og med at det bor en annen familie i huset vårt ut året 2010) Vi har for lengst puttet inn både et og to gir til for å hjelpe på saksgangen, men nå begynner det å knyte seg til. Vi har store forventninger til en ”hjelpende hånd” vi er i kontakt med, men kan ikke la være og også ha en godt planlagt plan-B.   Plan-B består i å reise til Zambia og komme inn igjen på nytt etter noen uker via en annen grenseovergang enn vi tok på vei ut. (det var en veldig kort versjon, for så enkelt som dette hørtes ut er det ikke) Vi får nemmelig besøk rundt påske og MÅ være tilbake her til da. (Det finnes også både en plan- C og D for de som måtte lure, men de er veldig knotete, dyre og ukomfortable)

Med unntak av denne belastningen har vi lite og klage på. Som tidligere nevnt er det regntid her nå. Ikke slik at det regner hele tida men været er litt mer ustabilt i disse månedene fra desember og fram til april. Her blir ikke regnvær definert som noe dritt, snarere tvert om er det det som virkelig får folk til å bli skikkelig happy. Altså rake motsetningen til Bergenserne som jo går man av huse når sola skinner på Bryggen. Sendte rapport til Holger i dag om regnsittuasjonen. 440 mm regn hittil er like mye som gjennomsnittet på et år. Regner med at det nok kommer i alle fall 100mm til i løpet av de kommende ukene, så Holger er fornøyd med den situasjonen. Det hører med at Holger og Anita også syntes situasjonen med visumene er håpløs. Ingen av oss kan gjøre annet enn å løse situasjonene som måtte oppstå, underveis. Vi håper alle krysser fingrene for oss……..

Her følger noen bilder fra de siste dagene:

Jonas og Knut på oppdagelsesferd med muttern i bushen. Maur i buksa er ikke noe problem lenger.....

Knut i forklarende samtaler med Ponni. Han nekter å tvinge Ponni. Hesten er nemelig gammel og har derfor privilegie (sier Knut) til å gå så sakte den vil. Vi kan jo si hva vi vil men det er i allefall han som bestemmer. Basta!

Jonas og ei litta skilpadde. Vi kaller`n for det meste "Indianajonas" her nede.

Iren og Kareto. Begge for det meste veldig blide. Bildet er et fargefoto....

Jonas og meg med et ganske kraftig vortesvin som ble til mat til arbeiderne de neste ukene.

Et pinnedyr Jonas og Knut fanget. Av de større tror jeg.

Arno og Irmgard har et tamt hartebeest som heter Stoffel. Her matet av Irmgard og Knut.

En planlagt telttur regnet litt bort. Vi var ikke særlig langt hjemmefra så sovinga ble hjemme. Vi prøver igjen neste helg.

Noen hadde fått det for seg at jeg måtte bade. Vi kan vel i alle fall si det sånn at noen ble ganske våte.....

Til torsdag skal vi til byen igjen for å hente Afrikakruisern vår. Den har stått på verksted i fem uker nå. Rettet og overhalt foraksel, sveiset sprekk i bakaksel, byttet diseldyser og overhalt diselpumpe, demontert og veiset sprekk i transferkassa ++. Har ikke fått prisen enda, men rimeligere enn i Norge blir det ganske sikkert.

Ha en fin marsmåned alle sammen! Hilsen fra oss på skikkelig eventyr.

Anders, 01.03.2010