Arkiv for april, 2010

Festen er over (for denne gang)……

Lagt inn av on fredag, 30 april, 2010

Familien Bjørklund er for lengst i Norge og det er svigermor og svigerfar også.

Skal vi tro tilbakemeldingene vi har fått, har så nær sagt alle hatt sine egne helt spesielle opplevelse i en eller annen form. Vi kan nevne. Sjiraffene, firehjulskjøring i sanddynene, møte med Black mamba eller hva med en Black spitting cobra, nattsafari, maursluker i cheetafella, sandboarding i opp i 70 km/t, punktering ”in the middle of now where” etter mørkets frembrud, sol opp- og nedganger , camping i Aiai-camp, masse kald Taffel og Gin/tonic, lokale marked, god mat, bading, blink skyting med alt fra 22 long rifle via 306 til 357 Magnum, hyggelig møte med arbeiderne på farmen og naboer, mange rare lyder og lukter (tenker da ikke på de under dyna), sightseeing i Katetura og Omitara, osv.

Her følger noen bilder fra turen vi hadde til Swakopmund med svigermor og svigerfar. De er som dere ser av et helt spesielt kaliber. Blir med på alt….

Vi sier hadet til Bjørklunderne som sitter "på vent" pga askeskyer på Island. Fornøyd gjeng.

Vi sier hadet til Bjørklunderne som sitter "på vent" pga askeskyer på Island. Fornøyd gjeng.

Første tissepause langs den endeløse ørkenvei....

Første tissepause langs den endeløse ørkenvei....

Kari Anne og Knut 2 382

Utsikt over Gamsberg-pass

Utsikt over Gamsberg-pass

Jonas trente og klarte 720.

Jonas trente og klarte 720.

Etter en passe dagsetappe gjennom Namib Dessert nærmer vi oss Walvis Bay og litt senere Swakopmund.

Etter en passe dagsetappe gjennom Namib Dessert nærmer vi oss Walvis Bay og litt senere Swakopmund.

Dette var vanvittig gøy go Jonas og Knut fikk kjøre egne sykkler da vi fortalte at de hadde litt erfaring fra før. store smil under hjelmene på alle.

Dette var vanvittig gøy go Jonas og Knut fikk kjøre egne sykkler da vi fortalte at de hadde litt erfaring fra før. Store smil under hjelmene på alle.

Sorry svigermor! Måtte ha det med. Å sattse litt for lite i inngangen til snddyna medførte en ørliten fastkjøring. Jonas kom henne til unnsettning.

Sorry svigermor! Måtte ha det med. Å sattse litt for lite i inngangen til snddyna medførte en ørliten fastkjøring. Jonas kom henne til unnsettning.

Vi møtte på denne kamelonen på turen.

Vi møtte på denne kamelonen på turen.

Jeg klarte ikke helt å la være og ta noen piruetter når guiden var ute av syne. Sporene i denne delen av sanddyna blåser heldigvis bort i løpet av natta.

Jeg klarte ikke helt å la være og ta noen piruetter når guiden var ute av syne. Sporene i denne delen av sanddyna blåser heldigvis bort i løpet av natta.

Etter en liten matpause bar det i vei til ny aktivitet.........

Etter en liten matpause bar det i vei til ny aktivitet.........

.......sandboarding. Jonas i farta! sand i underbuksa? Å nei, ikke i det hele tatt...

.......sandboarding. Jonas i farta! sand i underbuksa? Å nei, ikke i det hele tatt...

Den yngste av Knutene i farta.....

Den yngste av Knutene i farta.....

........ og den eldste av dem. Det går skikkelig unna den turen.

........ og den eldste av dem. Det går skikkelig unna den turen.

Svirremutra i farta så sanda fyker.

Svirremutra i farta så sanda fyker.

Underbuksa tømmer vi seinere.

Underbuksa tømmer vi seinere.

Grisekalde dønninger er litt skummelt......

Grisekalde dønninger er litt skummelt............. men det går over.

Takk til sjefsfotografen Iren!

Anders, 30.04.2010

Ringvirkninger

Lagt inn av on mandag, 19 april, 2010

Ja tenk at aske fra Island har skapt vansker for våre venner som antagelig ikke kommer seg hjem til Norge i dag heller. Ungene roper hurra, men for de voksne innebærer jo dette litt omstokking i hodet. Atle , Marianne og ungene skulle egentlig ha reist på lørdag men nå ser det ut som om det tidligst blir onsdag.

Knut på morgensafari Anib Dessert Lodge.

Knut på morgensafari Anib Dessert Lodge.

Vi har vert på en liten rundtur med fam.Bjørklund. Vi kjørte to biler og ferden gikk fra farmen, via Gobabis og sørover til vi kom til vårt første overnattingssted ”Namib Desert Lodge”. Kjempefint sted og ungene var superfornøyd med svømmebassenget, som jeg tror ble kåret til turens beste.Bilder til komprimering 2 007

For ikke å ødelegge den fine badeopplevelsen til ungene ble "lekehvalene" liggende på bassengkanten utstyrt med hver sitt Am Car.

For ikke å ødelegge den fine badeopplevelsen til ungene ble "lekehvalene" liggende på bassengkanten utstyrt med hver sitt Am Car.

Videre neste dag gikk turen til Marienthal hvor vi provianterte litt på Super Spar (en stor kjede her nede også…) og fikk en lengre stopp enn planlagt da Marianne måtte snu og hente pc som lå igjen på rommet.  (heldigvis ikke mer enn ca.3 mil da…) Videre mot Maltahohe som vi feide igjennom uten stopp, til vi kom til Tsaris pass, hvor vi dro fram campingutstyret og kokkelerte lunsj i det fri.

Bilder til komprimering 2 011Veiene til nå hadde vert som berg og dalbaner (grusvei) og med litt fart kilte det i magen til ungenes store fornøyelse. Etter et par mil merket vi at bilen bak oss manglet. Vi stoppet og dro fram mobilen, men ingen dekning i ørkenen gitt! Vi ventet litt men skjønte snart at de hadde måttet stoppe for noe annet enn den vanlige bimmelim-stoppen. Og ganske riktig, da de endelig kom kjørende viste det seg at det ene dekket hadde eksplodert. Ikke noe uvanlig på disse veiene, men for besøket vårt fra mer siviliserte strøk var det allikevel en litt på kanten opplevelse, da det begynte å bli mørkt og sjakalene ulte i det fjerne… Kjekt at Atle har speed-teknikk på dette fra diverse rallypunkteringer og fikk skiftet dekk i en fei, mens mor holdt utkikk etter slanger og andre kryp man helst ikke vil ha med seg inn i bilen videre på ferden…

Hytta vi bodde i på Kulala Dessert Lodge. Skikkelig ørkenplassert.

Hytta vi bodde i på Kulala Desert Lodge. Skikkelig ørkenplassert.

Det var en støvete og svett gjeng som ramlet inn til middag på vårt nye stoppested ”Kulala Desert Lodge” i Sossusvlei småtrøtte og litt lei av bilkjøring. Så kommer en guide smilende og forteller at i morgen tidlig (kl.04.30!!) kommer han og banker på slik at vi kan få med oss soloppgangen i en av de mange sanddynene som befinner seg i distriktet. Den kvelden ble ikke lang for å si det sånn…, men det var en eventyrlysten gjeng som møtte til frokost morgenen etter, utrustet med solkrem og solhatter, bøttevis med vann og store mengder kamera og videoutstyr… (les:Marianne…) Etter en halvtimes tur på ørkenvei kom vi fram til Dune 45, som var den sanddynen vi skulle klatre opp på. (ca.130mtr.høy) Vi skjønte jo at soloppgangen nærmet seg og vi småløp oppover for å komme høyest mulig… Småløping i sanddyner kl.05.30 om morgenen erikke en foretrukket form for morgengymnastikk, spesielt ikke fordi man kommer ett steg opp og to tilbake.

Bilder til komprimering 2 020

Ikke alle er lik glad i bratte skråninger på ustøtt underlag, men det gikk bedre etter hvert.

Ikke alle er lik glad i bratte skråninger på ustøtt underlag, men det gikk bedre etter hvert.

Den tynne ørkenlufta gir deg sandpapir i kjeften i tillegg til at du går og spytter sand etter han som kravler og kaver foran deg oppover… Vi kom vel ikke heeeelt opp da sola rant over horisonten, men ganske høyt kom vi da og fikk tatt noen fantastiske bilder i et vanvittig fint lys. Artigere var det å komme seg ned, det var jo bare å skli i vei og tømme underbuksa da du kom ned på bunnen…

I "stuttbukser" er det utrolig hvor mye sand man kan få plass til. Her er boxershorts overlegen (selvdrenerende)

I "stuttbukser" er det utrolig hvor mye sand man kan få plass til. Her er boxershorts overlegen (selvdrenerende)

Vi fikk velfortjent servering under en busk, kaffe brus frukt og kjeks, og syns alle at dette hadde vert en utrolig opplevelse. Men den var jo ikke slutt med dette! Vi skulle videre til et område som heter ”Deathvlei”, der vi kunne se på døde trær som var 600 år gamle!! Området ligger beskyttet av sanddyner på alle kanter, og med bortimot null regn og veldig tørt klima, har altså disse trærne overlevd i alle disse årene. Et fantastisk skue! (i hvert fall for oss voksne…) En scorpion kom vi over også, og Anders har nå fått teken på å plukke dem opp etter halen og klemme dem fast. Det er jo halen de stikker med, og da bør du helst ikke slippe den… Guiden vår var imponert og det var vel vi andre også… Fikk også øye på en African wild cat. Den likner på våre tamme katter, men er større og ganske langt fra tam. Fulle av sand kom vi tilbake til lodgen for badings og lunsj.

Jonas og Dennis i ei grotte vi kom over.

 

Jonas og Dennis i ei grotte vi fant.

Jonas og Dennis i ei grotte vi fant.

Etter en time på øyet bar det ut igjen. Denne gang til noen grotter der det hadde dannet seg et vannhull der det gikk an å bade eller vasse. Noen badet og noen vasset, før det igjen bar ut i ørkenen til den berømte ”sun-downer”, altså en drink med utsikt til, idet solen går ned. Så hadde vi altså fått med oss at solen går både opp og ned.

Under middagen vartet betjeningen opp med sang og dans til ekte afrikanske rytmer. (det hadde jo vert supert om det ikke hadde vert for den småpussa overivrige Italienske guiden, som trodde han hjalp til da han overtok en av trommene og dundret i vei…) Men han hadde det gøy han!!!

Så var det dags for å kjøre videre, og ferden gikk til Solitaire, hvor vi stoppet for å spise lunsj. Der fikk vi også tak i et brukt dekk som jo er bedre enn ingenting. Tenk så ville skjebnen det sånn at vi faktisk fikk bruk for det også, da Navaraen pungterte nok en gang… Ut på tur aldri sur! Og med to så nevenyttige mannfolk med på turen er det svært lite å engste seg over for oss damene.  Vårt siste stoppested sammen ble på ranchen ”Rooisand” som ligger rett før Gamsberg passet på vei mot Windhoek. Her ble det sundowner og zebra til middag, mens ungene plasket fornøyd i bassenget.  Ja Jonas var kanskje ikke like fornøyd for han lå i senga med magesjau og nærmere 40 i feber. Det meste var ”unnagjort” dagen etter, men matt og medtatt var pjokken et par dager til ende.

Bilder til komprimering 2 048Tenk så var vi kommet til Anders sin store dag, han fyllte 42 på denne dato, 10 April, og betjeningen kom inn og sang to sanger som var utrolig stemningsfulle og fine. Betjeningen her var av Nama avstamning, og de bruker både klikke og smatte-lyder når de prater. Litt sprøtt å høre på når de også bruker dette i sang!

 Vi satte nesa mot byen og fam.Bjørklund dro mot kysten og Swakopmund for noen dager på alene tur. Vi feiret bursdagen til Anders med å spise tacos i leiligheten i byen. Er vel et par måneder siden de hadde tacos i butikk hyllene sist, så vi syns da det var rett så eksotisk å få tak i det…! Dagen etter hamstret vi mat og dro på flyplassen for å hente mutter og fatter, som kom presis og var strålende fornøyd med flyturen, som hadde gått helt problemfritt. Etter et par dager sammen på farmen er det nå vår tur til å dra på tur sammen, og det blir også ut til kysten og Swakopmund. Nå har jeg skrivekrampe, så fortsettelse får få lov å fortsette en annen gang. Vi gleder oss over alt besøket og er både stolt og glad over å få vise fram farmen og hvordan vi lever her i Namibia.

 

To gode venner i solnedgangen. (Marte og Knut)

To gode venner i solnedgangen. (Marte og Knut)

Bilder til komprimering 2 036

Bestefar Knut og Kari Anne spiser frokost med kattene.

Bestefar Knut og Kari Anne spiser frokost med kattene.

Sundowner på farmen ankomstdagen. Gin mot hjemlengsel og tonic (kinin) mot malaria

Sundowner på farmen ankomstdagen. Gin mot hjemlengsel og tonic (kinin) mot malaria

Iren, 19.04.10

Påsketuuur

Lagt inn av on søndag, 4 april, 2010
Atle og marekatten Gori,han vandrer fra fang til fang og klarer du å snappe en flue eller to til han blir han skikkelig fornøyd (ja marekatten alså...)

Atle og marekatten Gori,han vandrer fra fang til fang og klarer du å snappe en flue eller to til han blir han skikkelig fornøyd (ja marekatten alså...)

 Ja nå har besøket vårt funnet seg vel tilrette og de opplever og nyter Afrika på sitt beste her på farmen her i Namibia. Vi har vert et par dager i Byen først, for å proviantere og slappe av litt. Det ble besøk både i Katetura og en tur på Joe`s bierhouse, der man kan bestille alt fra Struts til Krokodille. Så gikk ferden ut til farmen, som ligger omtrent 165 km nord-øst for Windhoek. Vel framme, og gjestene kunne fornøyd konstantere at det så bedre ut enn de hadde tenkt seg! (dvs.de skjønte at det går an å leve her uten å gå rundt å være redd for at en løve skal spise deg til frokost osv…) Det ble selvfølgelig en rundtur på farmen og vi så det meste av dyra som finnes her (ja av de store antilope-dyra da…) men ikke zebraene og sjiraffene. En litt skrekkblandet fryd opplevelse da vi kom over en svart Mamba som faktisk krøyp av gårde med en salamander i munnen! Dette er et meget sjeldent syn og vi ble så perplekse at vi ikke rakk å ta bilde av den engang… Senere på dagen ble det brenning, kastrering og merking av kuer. Også en litt ekstrem  opplevelse for dem som kommer rett fra parketten på den nordlige halvkule, men de overlevde da det også!!

To fornøyde cowgirls som er mer enn kry over å ha "hjulpet" til med å drive kuer (dvs.ri bakerst og sørge for å ikke være i veien for de andre...)
To fornøyde cowgirls som er mer enn kry over å ha «hjulpet» til med å drive kuer (dvs.ri bakerst og sørge for å ikke være i veien for de andre…)
Gutta har vert på jakt og resultatet ble en stor fin Kudu som gir oss mat i flere uker. Dyret blir å skue i den glade familiens residens om et par månede..
Gutta har vert på jakt og resultatet ble en stor fin Kudu som gir oss mat i flere uker. Dyret blir å skue i den glade familiens residens om et par månede..

Gutta har vert på jakt og resultatet ble to fine Kuduer som gir oss mat i minst et par måneder til! Dennis og Jonas påstod at de skulle slakte den ene selv, men fikk vel nok etter at de hadde sett på arbeiderne slakte den største… Mye blod og guffe, men nyttig for ungene å se at kjøttet vi spiser faktisk ikke kommer fra Meny… Trofèet blir å skue i fam. Bjørklunds residens om et par måneders tid he he… Marianne og jeg har også fått testet ut cowboy hattene våre, da vi fikk være med Daniel og Paulus å drive kuer fra hesteryggen. En uforglemmelig opplevelse for to heste-berter og et must for alle som tror de har ridd før (….) Vi har selvfølgelig vert hos naboen og hilst på både tam-struts, hartebeest og marekatten Gori til alles store fornøyelse.

Gori liker også påskeegg og forsynte seg grådig når han endelig kom seg opp i påskeegget...

Gori liker også påskeegg og forsynte seg grådig når han endelig kom seg opp i det....Gutta boyz i nærkontakt med strutsen. Disse dyra er SVÆÆÆRE...!

En tur på vår supre bush-camp ble det også på påskeaften, og selv om føret var litt trått fikk vi da feiret med Mariannes suupre rebus-quiz og medbrakte påskeegg (nå ble det kanskje mye rar orddeling her…?)  Dette er en suuper gjeng å ha på besøk, de blir jo med på alt som er gøy! Flere eventyr venter da vi drar på en liten rundtur i morgen. Vi reiser sørover for å ende opp ved kysten, og er tilbake på farmen neste helg. Dette er det første innlegget jeg har lagt ut heeeelt selv og lurer nå på om jeg har fått komprimert bilder riktig og hvordan det faktisk vil se ut på siden vår… Bær over med det evt, så blir det vel bedre neste gang! God uke alle- hilsen fra oss som er veldig glade for endelig å ha fått besøk fra Norge:-)

Vi utforsker på bush-pan,mye å lære for både store og små!
Vi utforsker på bush-pan,mye å lære for både store og små!

 Iren April 2010 145

På besøk i Katetura, den fattigste bydelen i Windhoek
På besøk i Katetura, den fattigste bydelen i Windhoek

Iren, 05.04.2010