afrikaknutsen.no

Våre veldig søte kattunger Mia og Snowflake som har funnet seg skikkelig til rette i flokken

Da er jaggu februar også omme. Det betyr at vi har vært her sammen i nesten to måneder. Som vi jo har meddelt her på afrikaknutsen.no ,syntes vi det har skjedd masse allerede. Kontrastene er store og likeså ”annerledeshetene” i hverdagen for oss.

Knut med en Boomsnake. Definert som "very dangerus". Vi kjørte over den og tok den med hjem så vi kunne studere den litt nærmere også skremme muttern selvfølgelig.

 Dersom vi skal tro tilbakemeldingene mange venner og familie har gitt oss, så er det ingen som blir overrasket dersom jeg nå beretter, at det har vært noen utfordringer ”på veien” hit også. Man sneier borti mange beslutninger og avgjørelser, og jeg får vel innrømme at jeg også ser at en av grunnene til at vi er i Afrika, er at vi er ganske godt trent til ”bare å ta” disse avgjørelsene. Ikke alle avgjørelsene blir helt riktige selvfølgelig, men vi prøver å følge planen allikevel og har etter hvert fått en del øvelse med å ordne oss dersom ting ikke går som det var planlag. Vi har i et års tid hatt en utfordring, men som nå begynner å bli et problem for oss. (og det er ikke til stadighet at jeg definerer noe som et problem) Vi mangler fremdeles visum!

Visum burde egentlig ikke vært noe problem trodde vi, men fordi myndigheten her nede ikke klarer å holde orden på saksganger, papirbunker, møtedatoer og tilbakemeldinger, har vi på tross av at vi har levert komplette (kopier) av visumsøknadene med vedlegg hele tre ganger, ikke klart å få dem til å behandle søknadene. Mildt sagt frustrerende. Man får automatisk når man kommer inn i landet muligheten for 90 dager turistvisum i passkontrollen på flyplassen. 11.mars går disse dagene ut for meg, (jeg kom jo før Iren og gutta) og vi har, dersom dette nå ikke ordner seg i siste liten, ingen annen utvei enn å forlate landet. Det er mildt sagt ikke etter planen og er derfor nå definert om fra utfordring til problem! Vi har ikke noe ønske om å reise hjem. (og har faktisk ikke noe hjem å komme til heller, i og med at det bor en annen familie i huset vårt ut året 2010) Vi har for lengst puttet inn både et og to gir til for å hjelpe på saksgangen, men nå begynner det å knyte seg til. Vi har store forventninger til en ”hjelpende hånd” vi er i kontakt med, men kan ikke la være og også ha en godt planlagt plan-B.   Plan-B består i å reise til Zambia og komme inn igjen på nytt etter noen uker via en annen grenseovergang enn vi tok på vei ut. (det var en veldig kort versjon, for så enkelt som dette hørtes ut er det ikke) Vi får nemmelig besøk rundt påske og MÅ være tilbake her til da. (Det finnes også både en plan- C og D for de som måtte lure, men de er veldig knotete, dyre og ukomfortable)

Med unntak av denne belastningen har vi lite og klage på. Som tidligere nevnt er det regntid her nå. Ikke slik at det regner hele tida men været er litt mer ustabilt i disse månedene fra desember og fram til april. Her blir ikke regnvær definert som noe dritt, snarere tvert om er det det som virkelig får folk til å bli skikkelig happy. Altså rake motsetningen til Bergenserne som jo går man av huse når sola skinner på Bryggen. Sendte rapport til Holger i dag om regnsittuasjonen. 440 mm regn hittil er like mye som gjennomsnittet på et år. Regner med at det nok kommer i alle fall 100mm til i løpet av de kommende ukene, så Holger er fornøyd med den situasjonen. Det hører med at Holger og Anita også syntes situasjonen med visumene er håpløs. Ingen av oss kan gjøre annet enn å løse situasjonene som måtte oppstå, underveis. Vi håper alle krysser fingrene for oss……..

Her følger noen bilder fra de siste dagene:

Jonas og Knut på oppdagelsesferd med muttern i bushen. Maur i buksa er ikke noe problem lenger.....

Knut i forklarende samtaler med Ponni. Han nekter å tvinge Ponni. Hesten er nemelig gammel og har derfor privilegie (sier Knut) til å gå så sakte den vil. Vi kan jo si hva vi vil men det er i allefall han som bestemmer. Basta!

Jonas og ei litta skilpadde. Vi kaller`n for det meste "Indianajonas" her nede.

Iren og Kareto. Begge for det meste veldig blide. Bildet er et fargefoto....

Jonas og meg med et ganske kraftig vortesvin som ble til mat til arbeiderne de neste ukene.

Et pinnedyr Jonas og Knut fanget. Av de større tror jeg.

Arno og Irmgard har et tamt hartebeest som heter Stoffel. Her matet av Irmgard og Knut.

En planlagt telttur regnet litt bort. Vi var ikke særlig langt hjemmefra så sovinga ble hjemme. Vi prøver igjen neste helg.

Noen hadde fått det for seg at jeg måtte bade. Vi kan vel i alle fall si det sånn at noen ble ganske våte.....

Til torsdag skal vi til byen igjen for å hente Afrikakruisern vår. Den har stått på verksted i fem uker nå. Rettet og overhalt foraksel, sveiset sprekk i bakaksel, byttet diseldyser og overhalt diselpumpe, demontert og veiset sprekk i transferkassa ++. Har ikke fått prisen enda, men rimeligere enn i Norge blir det ganske sikkert.

Ha en fin marsmåned alle sammen! Hilsen fra oss på skikkelig eventyr.

Anders, 01.03.2010

Scania420 med twin semi.

Vi fikk en uventet tur til nabo byen Gobabis forrige onsdag, da Anders tilbød seg å hjelpe naboen med å kjøre kuer til en auksjon som skulle holdes der. 30 kyr i alt på en diger semitrailer! Snakk om å være konger på veien med den doningen… Man kunne slå  ned baksetet sånn at det ble en seng, og gutta lå langflate og koste seg. Gobabis er et litt mindre sted enn Windhoek, de har de fleste «nødvendeligheter» der for å si det med Harry Potter. Sigtseen med trailer var litt vrient så vi får se oss om i fødebyen til Holger litt mere en annen gang.

Anders syns selvfølgelig dette er vanvittig morsomt (må være en gutte greie…?) og tilbød seg likegodt å kjøre høy for naboen dagen etter.  Mamma og Jonas ble ikke med, og hadde en rolig dag på farmen istedet. Jonas fikk være med Paulus og Daniel å merke kuer og svi horn, og etter det fikk han være med å leke cowboy når de skulle flytte noen kuer fra farmen til et annet beite. De var ute å red i 3 timer! og gutten var ett eneste stort smil når han kom tillbake, selv om rumpa var litt sår….. Jeg fikk noen timer til å trene den ene hesten som er vanskeligst å fange, og etter ca. 1 time kom den etter meg mer som en hund. Den stod helt stille og lot seg både fange og sale uten tau og tvang, tålmodighet er en dyd…? (rart den tålmodigheten ikke finnes når ungene skal på skolen om morra`n…?) Fikk også begynt å male litt, det blir «Nøkken» av Kittelsen denne gang.  Meningen var at jeg også skulle være med til Whk. men ombestemte meg fordi ungene til naboen skulle sitte på tillbake så da ville det blitt litt for trangt. Er glad for det i ettertid… Anders og Knut var hjemme kl.04 om morgenen! For det første var det ene hjulet punktert da de skulle dra av gårde om morgenen, og da naboen ville fylle det med luft løsnet dekket fra felgen… (ikke akkurat Anders sin måte…) Alle reservehjulene var punkter fra før (heller ikke Anders sin måte…) så det måtte skrues av et hjul fra en annen trailer for å sette dette på traileren som de skulle bruke… Vel framme i Whk. og etter å ha lastet av alt høyet dro de på dekkverkstedet for å få på 4 nye dekk på trekkvogna samt å skaffe et høvelig reservehjul. På veien ut merket Anders en rar lyd… Av med et hjul for å sjekke, og da kom det et fullstendig ihjælkjørt hjullager til syne…

Her har der vøri litt varmt og låsemuttern var av......

Det var bare å tilkalle Scania som kom med 2 mekanikere som fikk betalt for å klø seg i hodet. Etter å ha blitt instruert i hvordan man bytter et kranglete hjullager av en utålmodig Mr. Knutsen, var de endelig av gårde etter snaue 8 timer. Dette feiret vi med en grillfest dagen etter hos disse berømmelig naboene, som var glade for at dette ble oppdaget med høy i lasten og ikke kuer… Hell i uhell der altså… Som kjent har vi nå også kjøpt noen kuer, og dette gleder vi oss stort over og syns vi er veldig heldige som får muligheten til

Dette plukket vi ut med fingerne før vi tak av hjulet.

noe sånt. Ellers har vi vert noen dager i byen igjen, og det var stor oppstandelse i stua da vi kom hjem fra postkontoret med pakke fra muttern i Norge. Masse avisutklipp og en side fra Se og hør med Petter Solberg sin Spydeberg-engelsk (vi lå langflate på gulvet og lo så tårene sprutet!!!) og det viktigste av alt…TO store Freia melkesjokolader, hvis en mistet «livet» straight away… Så der ser dere folkens…bare send melkesjokolade!!! Ellers har vi flotta oss litt med både massasje og kiropraktor i byen (ja akkurat det var en nøvendelighet for Anders denne gangen for ryggen hans har kranglet helt siden vi kom hit) Gutta syns fremdeles det er bra i Afrika, og foreløpig er det ingen som kjeder seg!!  En litt artig historie på tampen…: Vi pleier å leie dvd når vi er i byen, og så også i går. Vi hadde forklart Jonas om en film som på engelsk heter «cool runnings» bedre kjent på norsk som «kalde rumper» (dere vet disse fra Jamaica som starter bob-sleigh team for å være med i OL) Etter å ha lett en stund tar Jonas mot til seg og strener bort til snella bak disken og spør: «Do you have cold ass…?» Damen hever ett øyebryn og spør forsiktig «excuse me…?» mor prøver å holde maska men desverre går ikke dette særlig bra. Jeg bobler over av latter og Jonas også da han rødmende skjønner hva han har spurt snella om. Vi strener ut av butikken, med riktig film, og ler hele veien hjem.

God helg til alle fra Knutsen`s i Afrika

Iren, 19,02,2010

De siste dagene har det vert over 30 varmegrader og det er jo uvant for en nordmann… Hjernen tenker saktere og vi må gjøre ting saktere for og i det hele tatt få gjort noe. Jonas er vel den av gutta som blir mest matt av varmen, så derfor er det jo godt å ha et svømmebasseng å kjøle seg ned i!  Vi har vert noen dager i Windhoek igjen, både fordi vi måtte ha Landcruiser`n på verksted og fordi Anders måtte troppe opp på et møte som stand in for Holger. Møtet dreier seg at myndighetene planlegger å tillate at det annlegges en kobber-mine ikke langt fra farmen. Dette er farmerne i området skeptiske til fordi de er redd vannet skal forsvinne, og akkurat DET er en livsnødvendighet her. Det skal visstnok graves et ”hull” på 250 meter, og en elv må omdirigeres så dette er litt av et innhogg i naturen. Og med svære anleggsmaskiner durende rundt kan man jo bare tenke seg til hvordan dyrelivet vil reagere. Det var også et møte farmerne imellom på søndag som Anders var med på. Det er jo slik at de må stå sammen om de vil komme med protester eller innlegg av noe slag, og Anders har prøvd å følge med så godt han kan, og siden rapportert videre til Holger i Norge. De to skyper flittig og arbeiderne har også fått prate med ”bossen” sin på denne måten. Dette syns de er vanvittig gøy… Tenk å se en så svær mann som Holger inni den bittelille firkanten, også at på til få snakke med han!! Det er jo nesten så de ikke tror at han er heeeelt langt vekk i NorgeJ

På veien hjem fra Whk. ble vi stoppet av en minibuss full av fargerike Herero damer i sine tradisjonelle flotte drakter. De smilte og vinket og jeg sa jeg syns de var så fine- og om de skulle på fest…? De skulle ikke akkurat på fest men i begravelse…  Det er i hvert fall ikke sånn her at når noen tar kvelden så stiller alle opp i svart… Sjåføren var litt svett og spurte om vi hadde startkabler. Anders dro dem fram og bilen deres startet…men sloknet igjen like fort . Anders opp med panseret og dukker nedi, og etter ca 10 minutter var den reparert. (dynamoreima var borte, men de hadde en gammel i reserve. Sjåføren, som var hadde med seg 7 damer, hadde null peiling på bil. Det var helt sikkert.) De hadde stått der i noen timer og da bilen var fikset i løpet av ti minutter og de kunne kjøre videre var de ”rimelig” happy. At det i tillegg var en hvit familie som hadde stoppet og hjulpet de, var nok nesten i overkant. Det skjer dessverre ikke så ofte i disse traktene.

Ellers har lærerne hatt elevsamtaler (he he…) og det kom fram at elevene på skolen vår vil ha mer gym. Så da var det bare å streke opp 60 meter og legge seg i hardtrening. Vi har gå/jogging og styrketrening samt diverse lengder i bassenget. Det er stor interesse for å skaffe seg den såkalte six-packen og den kommer jo ikke akkurat av seg selv. Far prøver innstendig å overbevise gutta om at det er ut med vaskebrett, og at de fleste han kjenner har vaskeball….. Men de lar seg ikke avlede, så da blir det blir sit-ups, push-ups og rygg øvelser. Mor lager mat…

Knut klar for 60-meter`n

Gymtime med styrketrening.

Vi har også verksted hvor gutta får mekke og skru. Kjøpte en gammel guttesykkel på garasjesalg i Whk. Hamstret noen nye deler og kjøpte dekk som vi tok med ut på farmen. Noen syns dette er morsommere enn andre, men nyttig læring er det jo uansett. Mor måtte også til pers å legge om hjul på Navaraen, just in case. Er greit å ha gjort det mens Anders er i nærheter. Kan love det reservehjulet var tungt som bly, og neste gymtime får heller lunsjen bli litt seinere så mor får vert med på styrketreninga!!

Kareto og Knut.

Jonas alias Max Mekker.

Knut alias Reodor Felgen.

Klasserommet vårt. Ikke helt tradisjonelt men vi liker det.

Satan (eselet) har blitt bitt av en av hestene så vi måtte fikse opp litt i såret.

Ser ikke noe godt ut men med vask, rens, blåspray og litt "trøstepellets" regner vi med at dette går over.

Vindpumpa på Lekerwater med tilhørende basseng. Det er 5 slike totalt på farmen.

Det var det som vi sier på godt norsk. Takk for alle innlegg, det er like gøy for oss å lese om dere der hjemme som det antagelig er for dere å lese om oss!

Vi rensker litt opp i drikkekaret og tar ut litt smådyr og alger.

Iren 2/2

(for i går kom vi ikke på nett her…)

Litt tettere sengebunn takk!

 Tiden flyr her nede og det føles som om vi allerede har vert her flere måneder. Vi har fått lov å være med på melking, og det foregår ved at man først skiller kalven fra kua. Deretter slipper man kalven inn når den er veeeeldig sulten (…) Så sulten at mora omtrent blir paralysert, nok til at man kan slenge et tau rundt bakbeina og knyte godt fast (…) Så er det bare å dra/melke i vei så spruten står (…) Det ser i hvert fall så enkelt ut men det er det ikke! Det vet kanskje vi som har flydd rundt med melkespreng og ikke fått ut en damn shit…?

Nå skal vi ikke skryte på oss for mye for det er faktisk bare Knut og Anders som har prøvd dette. Jeg fikk såre nippels bare av å se på he he…

Men nå veit jeg i hvert fall hvordan man skal lage smør av dette, for det viste naboen meg så nå er det bare å hive seg ut i det.

Reparere, separere, rotere.....

Gutta kom over en svart Cobra her da de var ute og satte ut nye saltsteiner til dyra. Den var visst 2 met.. nei vent den var i hvert fall 2.5 mete… ikke det nei? Nei da var den i hvert fall kanskje nesten i hvert fall 3 meter eller noe. Samme for meg bare den ikke kommer inn i huset!!! Ellers så vi endelig sebraene. Trolig bare 3 stykker igjen etter en eller annen sykdom hos dem (ikke alltid lett å forstå hva arbeiderne prøver å fortelle oss). Kanskje den velkjente sebra influensaen? (hørte jeg stripe-syken…?)

Knut og Jonas ved "the bush pan"

Ellers har vi hatt fullt hus her i helgen med overnattings besøk både av Hr. Knut Wittsack  som er Holger sin far, og ungene på nabo farmen Ollie, Kerstin og Corinna. Som før beskrevet tidligere prater disse ungene tysk men lærer engelsk på skolen som våre. Det morsomme er jo at Jonas og til dels Knut egentlig har lært omtrent like mye og snakker like bra som disse på 12, 14 og 17! Det handler jo litt om å snakke og snakke, og faktisk sette ordene ut i livet. En ting er å kunne ordene på papiret… Dessuten lærer ungene våre mye engelsk av å se på engelsk film og lese norsk tekst! ( Nei til dubbing!!!)

Søndag endte vi igjen opp hos naboen for å hjelpe til med å jakte. Vi installerte Hr. Wittsack i forsetet med kamera og solhatt. Bunkret opp med solkrem, vann og epler og med Arno (naboen) som sjåfør, dura vi i vei. Men akk, etter kun få kilometer kokte bilen og vi måtte snu og kjøre hjem for å fylle vann på radiatoren. SÅ skulle det skje… fant en flokk med Hartebeest som var det Irmgard (nabo) ønsket seg. Anders tar ladegrep og fyrer av, dyret faller og vi regner med fast fisk, prater litt og starter bilen for å kjøre bort for å se. Før vi får summet oss spretter dyret av gårde og forsvinner i buskene. Anders har truffet høyt oppe ved ryggraden og til dels lammet dyret. Skuddet har sannsynlig gått tvers igjennom under ryggraden men over vitale organer. Vi leter etter blodspor nærmere en time men uten hell. Anders er lei seg fordi dyret mest sannsynlig lider, og innen kort tid vil bli mat for andre dyr enn oss.

Nu vel, vi blir enige om å prøve igjen etter lunsj. Etter lunsj MÅ Anders fikse den radiatoren… Noe må sveises og noe må ditt og datt, også begynner det å regne (les styrt regne.. 17mm på 15 min) og det var den jakten. Jonas er litt skuffet men det skal nok bli flere jakt runder i løpet av året!!

En liten løk. Når det ikke finnes vann kan man faktisk drikke fuktigheten inni.

Jeg har jobbet litt med to av hestene på farmen. De er til dels tamme, og med det mener jeg at hvis du klarer å fange dem, kan du ri på dem. Vanligvis blir dette gjort ved at man skrur av vannet på det området de går på, slik at de kommer inn til farmen for å drikke. Så kan man drive dem inn i en innhegning, true dem opp i et hjørne og håpe på det beste ved hjelp av en pose pellets. En totalt uvant form for meg, men en helt vanlig form her nede.

Jonas og hesten Blue er gode venner.

Hestene er bruksdyr og man har dem ikke gående på små enger eller har dem i staller her. Du fanger dem bruker dem og slipper dem fri igjen. Men nå har Daniel (arbeidsformann) laget en fin liten innhegning til meg bak huset, hvor vi nå har to hester gående. Målet er å få dem så tamme at du kan gå bort å legge på grime uten å måtte lokke med mat eller løpe etter dem og true dem opp i et hjørne. Vi gjør ørsmå framskritt og må huske på at disse dyra har fluktinstinktet i utpreget stand. En ørliten bevegelse og de spinner av gårde. Men de er ikke slemme! De reagerer bare slik de har lært fra naturens side og jeg må få dem til å stole på meg. For meg er dette selvfølgelig bare moro, og jeg kan holde på ganske lenge til jeg får de svarene jeg ønsker meg fra hesten.

Ellers har mor blitt rett så huslig og baker og disker opp med retter jeg ikke visste at jeg kunne. Kjekt å kunne grise og lage en masse oppvask når det kommer en hushjelp for å ta oppvasken et par ganger om dagen!

Alle i arbeid. Vi høstet gulerøtter og løk, og plantet salat.

Nå er det snart tid for Prison break her i stua. Vi har ikke tv signaler, men en stor fin tv og flere sesonger med Prison break på dvd. På torsdag drar vi igjen inn til Windhoek på diverse oppdrag, så da er det lettere og både skype og surfe på nettet. Ha en god uke alle sammen.

Iren 25/1

Det er onsdagsmorgen og vi er tilbake på farmen etter en femdagers innkjøps- /blikjent tur til byen som i vårt tilfelle er Windhoek. Dette er også hovedstaden og den største byen i Namibia.

Anita og Holger har leilighet i Windhoek som vi også benytter mens vi er her Denne ligger i et boligkompleks som det er både lettvint og trygt å tilhøre. Masse hyggelige naboer og unger som ”rant inn” så fort vi viste oss. Det tok nesten litt av med ungene som var vant til å komme på besøk til Leo og Savannah og var kjente i leiligheten og med lekene. Jonas og Knut ble så å si stumme av at ungene tok seg så lett til rette. Selvfølgelig bare en annerledes måte å omgås på. Da vi syntes vi hadde hatt nok besøk sa vi bare pent i fra om det. Det virket helt greit.

Skal passe meg for å mene for mye om hvordan Afrika er, men jeg føler å ha erfart at de ”lurer mindre på” enn vi gjør hjemme. Med det mener jeg f. eks at dersom du er så hårete som meg og tar av deg på overkroppen, så lurer de ikke på om de skal se litt på deg, da glor de etter vår oppfattning. Eller hvis de lurer på hva du driver med så spør de. Ikke som vi kanskje er mere vant at man bare lurer og ser hva det blir til. Dette kan oppfattes veldig forskjellig. For mitt vedkommende er denne ”ærligheten” god, men den krever at man ”tar igjen” på en noe tilsvarende måte. Ungene som kom til oss på besøk kom på en noe tilsvarende måte som dette. De banket på, sa hei, også gikk de inn. Hvis dette ikke hadde passet for oss måtte vi ha sagt fra.

Leiligheten i Windhoek har av Anita og Holger blitt brukt mye mens Holger har vært på jobb som turguide. Han har da gjerne vært borte i 10-14 dager i slengen og da har det vært mer hensiktsmessig for Anita å ha vært i Windhoek med ungene enn alene på farmen. For oss vil den nok mest bli brukt når vi trenger å proviantere. Vi har lang vei til butikk og må handle inn for et par uker i slengen. Både til oss selv, arbeiderne og til drift av farmen (dyrefor, verktøy, reservedeler til alt mulig, medisiner og vaksiner for dyrene, drivstoff etc.) Vi likte Windhoek godt og finner nok mere ut av byen etter hvert. Det er både kjøpesentre, og en masse mindre butikker og foretak der. Gjelder bare å finne litt ut av hva som er hvor. Jeg har forresten fått en god innføring i dette av Holger. Gjelder bare å finne igjen de rette stedene.

Broren til Holger, Vicky, ga oss en skikkelig omvisning i den fattigste delen av Windhoek som heter Katetura. Her bor det anslagsvis 300 000 mennesker, noe som gjør denne bydelen til den mest befolkede. Vicky og Holger har vokst opp her og kjenner derfor både menneskene og stedene veldig godt. Veldig interessant og lærerikt. En ting er sikkert. Våre matrealistiske øyne ser ikke det samme som de som bor der. Dette er et velfungerende samfunn på mange måter men med veldig begrensede muligheter og midler. Takk til Vicky for en flott omvisning og innføring i Katetura.

Ellers var vi på restaurant, skiftet agent for behandling av våre visumsøknader (som enda ikke er i orden), på botlestoren og fikk ualminnelig mye for 600,-, på posten, betalt strøm og telefon, så på crosser til Jonas, skypet litt etc. Skoledagene ble litt korte så nå må vi ta igjen litt i noen dager framover.

Knut og Daniel melker.

På morgenen i dag melket vi noen kuer som har passelig store kalver til at vi kan ”stjele” litt fra dem, og i ettermiddag skal vi til Arno og Irmgard for å lage smør. Koselig og nytt.

Takker for mange hyggelige innlegg og hilsener på bloggen. Ikke stopp med det! Det gjør at vi føler det viktigere og skrive med jevne mellomrom.

Andersen , 20.01.2010

Akurat landet og pappa venter

Tissepause på vei til farmen Oehlland

Uten at Iren og gutta visste det var det kommet basseng på farmen.

Etter en kort pause måtte vi ut å innspisere. Gutta bakpå "gårdsbilen".

Jonas, Knut og Tasso speider etter noe....

Iren og Hippi (et av Irens mange selvportretter. Hun er jo fotografen vår..)

Pappan ser noe, stopper og juger i vei....

Afrikanske skilpadder er slett ikke så treige.

Klassisk landskap og veier på farmen.

Et vortesvin i cheetafella. Fryktelig sinna a gitt. Måtte åpne med spade....

Den tidligere omtalte hesten etter ca 20 timer som død. Her går det fort!

En av dem som deltok i hestemåltidet (sjakal). Rakk ikke å bli mett...

Den samme sjakalen dagen etter. Spist opp av gribber.

Arbeiderne Daniel og Paulus, Hippi, Tasso og Rufus.

Sarah (hushjelpen) og Kareto.

Knut og Kareto i hagen.

Vi har opplevd enda mere denne første tiden men alt er ikke på dette kameraet. Bilder av «klasserommet» mangler, da vi fiksa gjerder mangler, alle dyra vi har sett (kudu, blessbok, harterbeast, gnu, vortesvin, giraff, struts, springbok, waterbok, ardwolf, jordekkorn, marekatt og enda flere) mangler, da vi merka kuene etc.

Ha en strålende helg alle sammen, mere nytt kommer….

Anders, 15.01.10