afrikaknutsen.no

(for i går kom vi ikke på nett her…)

Litt tettere sengebunn takk!

 Tiden flyr her nede og det føles som om vi allerede har vert her flere måneder. Vi har fått lov å være med på melking, og det foregår ved at man først skiller kalven fra kua. Deretter slipper man kalven inn når den er veeeeldig sulten (…) Så sulten at mora omtrent blir paralysert, nok til at man kan slenge et tau rundt bakbeina og knyte godt fast (…) Så er det bare å dra/melke i vei så spruten står (…) Det ser i hvert fall så enkelt ut men det er det ikke! Det vet kanskje vi som har flydd rundt med melkespreng og ikke fått ut en damn shit…?

Nå skal vi ikke skryte på oss for mye for det er faktisk bare Knut og Anders som har prøvd dette. Jeg fikk såre nippels bare av å se på he he…

Men nå veit jeg i hvert fall hvordan man skal lage smør av dette, for det viste naboen meg så nå er det bare å hive seg ut i det.

Reparere, separere, rotere.....

Gutta kom over en svart Cobra her da de var ute og satte ut nye saltsteiner til dyra. Den var visst 2 met.. nei vent den var i hvert fall 2.5 mete… ikke det nei? Nei da var den i hvert fall kanskje nesten i hvert fall 3 meter eller noe. Samme for meg bare den ikke kommer inn i huset!!! Ellers så vi endelig sebraene. Trolig bare 3 stykker igjen etter en eller annen sykdom hos dem (ikke alltid lett å forstå hva arbeiderne prøver å fortelle oss). Kanskje den velkjente sebra influensaen? (hørte jeg stripe-syken…?)

Knut og Jonas ved "the bush pan"

Ellers har vi hatt fullt hus her i helgen med overnattings besøk både av Hr. Knut Wittsack  som er Holger sin far, og ungene på nabo farmen Ollie, Kerstin og Corinna. Som før beskrevet tidligere prater disse ungene tysk men lærer engelsk på skolen som våre. Det morsomme er jo at Jonas og til dels Knut egentlig har lært omtrent like mye og snakker like bra som disse på 12, 14 og 17! Det handler jo litt om å snakke og snakke, og faktisk sette ordene ut i livet. En ting er å kunne ordene på papiret… Dessuten lærer ungene våre mye engelsk av å se på engelsk film og lese norsk tekst! ( Nei til dubbing!!!)

Søndag endte vi igjen opp hos naboen for å hjelpe til med å jakte. Vi installerte Hr. Wittsack i forsetet med kamera og solhatt. Bunkret opp med solkrem, vann og epler og med Arno (naboen) som sjåfør, dura vi i vei. Men akk, etter kun få kilometer kokte bilen og vi måtte snu og kjøre hjem for å fylle vann på radiatoren. SÅ skulle det skje… fant en flokk med Hartebeest som var det Irmgard (nabo) ønsket seg. Anders tar ladegrep og fyrer av, dyret faller og vi regner med fast fisk, prater litt og starter bilen for å kjøre bort for å se. Før vi får summet oss spretter dyret av gårde og forsvinner i buskene. Anders har truffet høyt oppe ved ryggraden og til dels lammet dyret. Skuddet har sannsynlig gått tvers igjennom under ryggraden men over vitale organer. Vi leter etter blodspor nærmere en time men uten hell. Anders er lei seg fordi dyret mest sannsynlig lider, og innen kort tid vil bli mat for andre dyr enn oss.

Nu vel, vi blir enige om å prøve igjen etter lunsj. Etter lunsj MÅ Anders fikse den radiatoren… Noe må sveises og noe må ditt og datt, også begynner det å regne (les styrt regne.. 17mm på 15 min) og det var den jakten. Jonas er litt skuffet men det skal nok bli flere jakt runder i løpet av året!!

En liten løk. Når det ikke finnes vann kan man faktisk drikke fuktigheten inni.

Jeg har jobbet litt med to av hestene på farmen. De er til dels tamme, og med det mener jeg at hvis du klarer å fange dem, kan du ri på dem. Vanligvis blir dette gjort ved at man skrur av vannet på det området de går på, slik at de kommer inn til farmen for å drikke. Så kan man drive dem inn i en innhegning, true dem opp i et hjørne og håpe på det beste ved hjelp av en pose pellets. En totalt uvant form for meg, men en helt vanlig form her nede.

Jonas og hesten Blue er gode venner.

Hestene er bruksdyr og man har dem ikke gående på små enger eller har dem i staller her. Du fanger dem bruker dem og slipper dem fri igjen. Men nå har Daniel (arbeidsformann) laget en fin liten innhegning til meg bak huset, hvor vi nå har to hester gående. Målet er å få dem så tamme at du kan gå bort å legge på grime uten å måtte lokke med mat eller løpe etter dem og true dem opp i et hjørne. Vi gjør ørsmå framskritt og må huske på at disse dyra har fluktinstinktet i utpreget stand. En ørliten bevegelse og de spinner av gårde. Men de er ikke slemme! De reagerer bare slik de har lært fra naturens side og jeg må få dem til å stole på meg. For meg er dette selvfølgelig bare moro, og jeg kan holde på ganske lenge til jeg får de svarene jeg ønsker meg fra hesten.

Ellers har mor blitt rett så huslig og baker og disker opp med retter jeg ikke visste at jeg kunne. Kjekt å kunne grise og lage en masse oppvask når det kommer en hushjelp for å ta oppvasken et par ganger om dagen!

Alle i arbeid. Vi høstet gulerøtter og løk, og plantet salat.

Nå er det snart tid for Prison break her i stua. Vi har ikke tv signaler, men en stor fin tv og flere sesonger med Prison break på dvd. På torsdag drar vi igjen inn til Windhoek på diverse oppdrag, så da er det lettere og både skype og surfe på nettet. Ha en god uke alle sammen.

Iren 25/1

Vi var på besøk hos Arno i går og fikk opplæring i hvordan man lager smør. Har en gang lært i teorien hvordan dette gjøres men som kjent stemmer ikke alltid dette med praksisen. Ei heller her. Smøret ble godt! Det var forresten Iren og Irmgard som laget smøret. Jeg måtte hjelpe Arno med å drikke litt øl.

De har huset ganske så fullt av dyr og særlig er marekatten Goori en «kul type». Enorm personlighet i et lite (egentlig) villt dyr. Prater og koser seg, leker med hunder og katter, klatrer inn i skjorta etc. Måtte bare legge ut noen bilder så dere kan få se.

Jonas og marekatten Goori.

Knut og Goori.

Tittentei og ......... Hvem er egentlig hvem?

Det er onsdagsmorgen og vi er tilbake på farmen etter en femdagers innkjøps- /blikjent tur til byen som i vårt tilfelle er Windhoek. Dette er også hovedstaden og den største byen i Namibia.

Anita og Holger har leilighet i Windhoek som vi også benytter mens vi er her Denne ligger i et boligkompleks som det er både lettvint og trygt å tilhøre. Masse hyggelige naboer og unger som ”rant inn” så fort vi viste oss. Det tok nesten litt av med ungene som var vant til å komme på besøk til Leo og Savannah og var kjente i leiligheten og med lekene. Jonas og Knut ble så å si stumme av at ungene tok seg så lett til rette. Selvfølgelig bare en annerledes måte å omgås på. Da vi syntes vi hadde hatt nok besøk sa vi bare pent i fra om det. Det virket helt greit.

Skal passe meg for å mene for mye om hvordan Afrika er, men jeg føler å ha erfart at de ”lurer mindre på” enn vi gjør hjemme. Med det mener jeg f. eks at dersom du er så hårete som meg og tar av deg på overkroppen, så lurer de ikke på om de skal se litt på deg, da glor de etter vår oppfattning. Eller hvis de lurer på hva du driver med så spør de. Ikke som vi kanskje er mere vant at man bare lurer og ser hva det blir til. Dette kan oppfattes veldig forskjellig. For mitt vedkommende er denne ”ærligheten” god, men den krever at man ”tar igjen” på en noe tilsvarende måte. Ungene som kom til oss på besøk kom på en noe tilsvarende måte som dette. De banket på, sa hei, også gikk de inn. Hvis dette ikke hadde passet for oss måtte vi ha sagt fra.

Leiligheten i Windhoek har av Anita og Holger blitt brukt mye mens Holger har vært på jobb som turguide. Han har da gjerne vært borte i 10-14 dager i slengen og da har det vært mer hensiktsmessig for Anita å ha vært i Windhoek med ungene enn alene på farmen. For oss vil den nok mest bli brukt når vi trenger å proviantere. Vi har lang vei til butikk og må handle inn for et par uker i slengen. Både til oss selv, arbeiderne og til drift av farmen (dyrefor, verktøy, reservedeler til alt mulig, medisiner og vaksiner for dyrene, drivstoff etc.) Vi likte Windhoek godt og finner nok mere ut av byen etter hvert. Det er både kjøpesentre, og en masse mindre butikker og foretak der. Gjelder bare å finne litt ut av hva som er hvor. Jeg har forresten fått en god innføring i dette av Holger. Gjelder bare å finne igjen de rette stedene.

Broren til Holger, Vicky, ga oss en skikkelig omvisning i den fattigste delen av Windhoek som heter Katetura. Her bor det anslagsvis 300 000 mennesker, noe som gjør denne bydelen til den mest befolkede. Vicky og Holger har vokst opp her og kjenner derfor både menneskene og stedene veldig godt. Veldig interessant og lærerikt. En ting er sikkert. Våre matrealistiske øyne ser ikke det samme som de som bor der. Dette er et velfungerende samfunn på mange måter men med veldig begrensede muligheter og midler. Takk til Vicky for en flott omvisning og innføring i Katetura.

Ellers var vi på restaurant, skiftet agent for behandling av våre visumsøknader (som enda ikke er i orden), på botlestoren og fikk ualminnelig mye for 600,-, på posten, betalt strøm og telefon, så på crosser til Jonas, skypet litt etc. Skoledagene ble litt korte så nå må vi ta igjen litt i noen dager framover.

Knut og Daniel melker.

På morgenen i dag melket vi noen kuer som har passelig store kalver til at vi kan ”stjele” litt fra dem, og i ettermiddag skal vi til Arno og Irmgard for å lage smør. Koselig og nytt.

Takker for mange hyggelige innlegg og hilsener på bloggen. Ikke stopp med det! Det gjør at vi føler det viktigere og skrive med jevne mellomrom.

Andersen , 20.01.2010

Akurat landet og pappa venter

Tissepause på vei til farmen Oehlland

Uten at Iren og gutta visste det var det kommet basseng på farmen.

Etter en kort pause måtte vi ut å innspisere. Gutta bakpå "gårdsbilen".

Jonas, Knut og Tasso speider etter noe....

Iren og Hippi (et av Irens mange selvportretter. Hun er jo fotografen vår..)

Pappan ser noe, stopper og juger i vei....

Afrikanske skilpadder er slett ikke så treige.

Klassisk landskap og veier på farmen.

Et vortesvin i cheetafella. Fryktelig sinna a gitt. Måtte åpne med spade....

Den tidligere omtalte hesten etter ca 20 timer som død. Her går det fort!

En av dem som deltok i hestemåltidet (sjakal). Rakk ikke å bli mett...

Den samme sjakalen dagen etter. Spist opp av gribber.

Arbeiderne Daniel og Paulus, Hippi, Tasso og Rufus.

Sarah (hushjelpen) og Kareto.

Knut og Kareto i hagen.

Vi har opplevd enda mere denne første tiden men alt er ikke på dette kameraet. Bilder av «klasserommet» mangler, da vi fiksa gjerder mangler, alle dyra vi har sett (kudu, blessbok, harterbeast, gnu, vortesvin, giraff, struts, springbok, waterbok, ardwolf, jordekkorn, marekatt og enda flere) mangler, da vi merka kuene etc.

Ha en strålende helg alle sammen, mere nytt kommer….

Anders, 15.01.10

Det begynner å bli litt liv på siden vår og det er kjempegøy. Takk til Snorre, Anita på Slangen, Helle, fam. Hovrind, Gunvor, Vibeke, Amund, Rene, Mette, fam. Meilander-Larsen, Ann Kristin m/fam, Grenihuset, Laila, Muttern, Thomas, Emil, Marianne og  Atle og flere til, for hyggelige hilsener og rapporter.

Iren skrev om en hest vi fant som satt fast i gjerdet. Morgenen etter hun skrev om den, fant vi hesten død. Den klarte seg ikke og ble raskt til føde for sjakaler (minner mye om en rev) og gribber. På et døgn var det ingenting annet enn skjelettet igjen av den. Vi var bortom flere ganger og så hvor raskt den ble borte. Ene gangen satte Jonas, Knut og jeg oss til på post og ventet til det kom en jackal. Pang, og en jackal mindre som jakter på lammene , men litt mer mat til gribbene. Spennende selv om det nok også er litt brutalt. Vi har nok et ganske annet forhold til hest i Norge enn de har her nede. Ville hester som dette lar man naturen ordne opp med på egenhånd. Vi prøvde i hvert fall så godt vi kunne, og det er godt å vite i etterkant.(bilder kommer av dette når vi kommer til bedre nettforhold)

På fredagen var Iren på sin første ”alenetur” på afrikanske veier. Hushjelpen var ikke bra og vi følte det greiest å ta henne en tur til klinikken som ligger en liten time unna. ( I Omitara) Ny bil med rattet og girstanga på ”gærne sia”, trafikk som også går på andre siden av hva vi er vant med, sørpete grusveier pga regntiden…. Jeg syntes hun er tøff, men visste selvfølgelig at hun fikset det aldeles strålende. Sarah fikk tabletter og er mye bedre.

I går var vi på besøk på nabofarmen (12 km unna) hos Arno og Irmgard, Ollie(17), Kerstin (14) og Corinna på (12). Veldig hyggelige folk. Åpne, reale, hjelpsomme, interesserte og veldig gjestfrie. Irmgard har interesse av å ta inn ”foreldreløse” ville dyr, og har nå et par tamme struts, en tam Hartebeest et par villsvinunger (som i skrivende stund dessverre har stukket av…) og en kjempesøt marekatt som kravlet og krøyp på oss hele tiden. Jonas valgte å ikke bli med hjem, men ønsket å overnatte da de spurte om han ville det. Ikke verst etter det første møtet med en helt ny situasjon og familie. Det hører forresten med at denne familien er tysktalende. De snakker greit engelsk også, men Jonas er jo ikke spesielt erfaren i engelsk på egenhånd. Far liker innstillinga hans godt.!

Rapporter fra Norge melder om skikkelig kuldeperiode. I huset vårt hjemme førte dette til frosne rør og vannlekkasje i hybelen. Godt jeg har en oppegående far og gode kompiser med verktøyet og hodet på rette plassen da. Takk så mye til far, Bjørn og Olav for innsatsen.  Som jeg skrev i sms til Holger: her i Namibia er det ikke annet som er frossent enn lørdagspilsen.

Familien Wittsack/Holm er vel på plass i Østre Kjennrvei 24. Anita er i full gang på jobb i Akebakken barnehage, der har også ungene fått plass (på andre avdelinger enn Anita) og Holger har startet på norsk språkkurs. Kontrastene for dem er sikkert like store som det vi opplever at det er å komme hit. Temperaturforskjellen er jo f.eks lik begge veier. Jeg har fått melding om at Leo (5 år)har vært på ski alt. Bra Leo! Ta med pappa snart også!  Holger er jobbsøkende så dersom noen trenger en hjelpende hånd eller vet om noen som gjør det, så la oss få vite det. Han har ingen diger formell kompetanse men jeg kan love at en afrikansk farmer er vant til å kunne gjøre det meste. I tillegg har han 15 års erfaring som turguide her i Namibia. Snakker perfekt engelsk, tysk, afrikans, herero, owambo og om et par måneder også (garantert)veldig godt norsk.

Etter den første uka er vi enige om at dette går veldig greit så langt. Vi synts riktignok at vi har opplevd nok for en hel måned enda det bare har gått en uke. Det betrakter vi ikke akurat som noe negativt. Vi gleder oss til resten.

Legg gjerne inn kommentarer eller hilsener i kommentarfeltet øverst i våre innlegg på denne bloggen. Vi ”digger det” og publiserer kommentarer så fort vi er innom på nettet.

Ha en fin uke alle sammen!

Anders, 11/1 2010

Så langt øyet rekker tilhører farmen

Kjære alle venner!

Livet vårt som farmere i Namibia er i gang og vi bruker dagene til å bli kjent med folk og fe og ting og tang. Dagen starter tidlig og det første som skjer er en rekognoseringsrunde på farmen (m.bil hvor gutta sitter bakpå planet sammen med noen av arbeiderne og hundene Rufus, Tasso og Hippie). Gutta gjør store øyne når vi kjører forbi flokker med ville dyr som løper og hopper. Så er det tid for frokost og etter det har vi skole. Klasserommet befinner seg i gjestehuset og vi har hengt opp det Namibiske kartet og det Norske flagget. I friminuttet er det lov å bade i bassenget, jippiiii! Et par timer skole er nok (…), og så er det små gjøremål rundt omkring før vi spiser og tar en siesta. Akkurat nå er det sommer her nede, så det kan bli ganske varmt. Det er også regntid nå, så temperaturene varierer mellom et par og tyve pluss, til oppunder førti. Sent på dagen tar vi gjerne en ny tur ut med pick up`en og både Knut og Jonas har fått prøve seg som sjåfører (hm….) I går sjekket vi en cheeta-felle, men i den var det bare et sinna villsvin som ikke var særlig medgjørlig….. Den hadde flaks som fikk friheten tilbake, fryseren her er nemlig alt for full… I dag reddet vi en hest som hadde satt foten fast i gjerdet, og som lå nede da vi fant den. Vi fikk klippet den løs og kjølt den ned med vann, og den reiste seg etter en stund. Tydeligvis i sjokk og ubalanse kom den seg av gårde etter hvert. Vi skal se etter den i morgen tidlig for å se om den greide seg. Ellers spiser vi en del uvante ting her nede, sånn som Oryx kjøttdeig og Hartebeest pølser… Alt nytt og uvant, men sånn er det jo når man er i et annet land, og særlig her ute. Man må spise hva naturen tilbyr. Om en ukes tid reiser vi inn til byen Windhoek. Der kommer vi sannsynligvis litt lettere på nett og gutta kan kanskje få skype med noen kompiser og lignende. Følg oss videre og fortsett å legge inn hilsener til oss. Vi får jo ikke svart på alle grunnet nettilgangen, men det er veldig hyggelig å lese!! Hilsen og klem til alle vi kjenner fra Knutsens i Namibia.

Iren, 6/1-2010