november @ 2010 @ afrikaknutsen.no

Arkiv for november, 2010

Gudbrandsdal1

Lagt inn av Iren on fredag, 19 november, 2010

Så var Bernt Håkon og Anita vel tilbake på Slangen seter. I kuldegrader og snø! Forskjellen hit er 40 grader, så dere får finne fram raggsokkene og ullskjerfet:-) Turen vår gikk til Swakopmund for det er klart en fjell-fant har lyst til å se havet! Men den svømmeturen som noen skrøt av så vi lite til…? Men vassing derimot….! Vi har også hatt «vanlige» dager på farmen, hvor Bernt bla. hadde religionsundervisning med gutta, og Anita måtte trå til som «ku-driver». Dette var forsåvidt ikke noe nytt for Anita, som drev kuene hjemme på gården i barndommen. Nytt derimot å gjøre det fra hesteryggen på en hest som er redd for både folk og fe!! (ja ja…til tider ikke så ulikt Anita sin egen hest Huldra da…he he…) Som vanlig litt stille rundt oss nå som gjestene våre har reist hjem, men vi gleder oss over gode minner og masse fine bilder! Her kommer første del, enjoy it! ;D

Knut fyllte 9 år dagen etter at vi fikk besøk fra Slangen seter, og tenk som ved trolldom hadde Anita kjøpt med seg seigmenn som vi kunne pynte bursdagskaka med!! Dagen var så absolutt reddet, og en sliten bursdagsgutt sovnet med smil om munnen.

Bernt er ivrig frimerkesamler, og tenk i gå gata i Windhoek møtte han på en likesinnet og både pengene og frimerkene hang løst. Han fikk noen fine nye frimerker til samlingen da!

Bernt er ivrig frimerkesamler (men bare med hest på!!) og tenk i gå gata i Windhoek møtte han på en likesinnet, og både pengene og frimerkene hang løst. Han fikk noen fine nye frimerker til samlingen da!

På kjøttmarked i Katutura. Anders er nok aklimatisert, det var verre med Anita...? (les:...hva er denne lyden...? Kan jeg gå her...?!)

På kjøttmarked i Katutura. Ander`s mage er nok aklimatisert, det var verre med Anita...? (les:...hva er den lyden...? Kan jeg gå her...?!) Holger sin kompis David var med som guide.

På vei til kysten hadde vi en overnatting på "Rooisand desert ranch", og her var vi uti bassenget alle mann. For å komme hit kjører man gjennom flott fjellterreng og trange og bratte pass.

Knut og Anita nyter scenarioet på ett av de mange utkiktspunktene på vegen. Flere steder ser man fjell som er helt flate på toppen, ikke ulikt "Table mountain" i SA.

Jo lenger ut mot kysten man kommer jo flatere blir landskapet. Her et siste stopp med klatring i fjell før "sanddyne-land" starter.

Vi stoppet innom Walvis bay som ligger ca.4mil sør for Swakopmund, og Namibias eneste havneby. Her finnes massevis av sel, flamingo og annet som reker langs kysten...

Lunsj-stopp innom Walvis bay, Namibias eneste havneby, som ligger ca.4 mil sør for Swakopmund. Her finnes massevis av sel, flamingo og annet dyreliv som reker langs kysten...

Hotel Prinzessin Rupprecht, kledelig døpt om til "heimen". Området er delt inn i både hotell og eldreboliger, og passet ypperlig for vårt reisefølge.....

Hotel Prinzessin Rupprecht, bare døpt om til "heimen". Området er delt inn i både hotell og eldreboliger, og passet ypperlig for vårt reisefølge.....

Heim eller ikke, reisefølget vårt er da ikke skuggeredde heller! Her er vi på vei ut i sanddynene for å kjøre 4-hjuling!!

Ingen kommentar....

Bernt og noen andre (.....) fikk kjeft fordi de grisekjørte bakerst når de trodde guiden ikke så dem.... De fikk lov å være med videre men bare hvis de lovet å kjøre pent!

Rødt lag med svart flagg he he.... De gærne har det da godt...?!

Vi fikk da tid til å handle litt også! Armbånd med elefant-nesehår (det var ihvertfall det de sa det var...) og Afrikansk brukskunst havnet i sekken til Anita.

Langs strandpromenaden kan man beskue denne harpunen som er fra en norsk hvalfangstbåt.

På ørkensafari med Tommy. Vi fikk se både slanger, kameleoner og andre kryp som lever i sanddynene. Man skulle kanskje ikke tro det, men i sanden er det et yrende dyreliv!

På turen ble det også tid til å hoppe rundt i sanden og kjøre "berg og dalbane" med bilene. "Det kilte i magen mamma!!"

Knut med en type sandorm, tøffing!!

Tommy har fanget en kameleon og gitt den til jonas. Skeptisk tøffing...?

Bare skeptisk.... ikke tøff....

: Sanden inneholder en del jern sulfat. Tommy demonstrerer med å dra en stor magnet over sanden, som suger til seg masse jern spon.

Tommy har gravd fram en slange av typen "Side winder". I bakgrunnen står et tysk tv-team som fulgte oss på turen. Fikk ikke tak på navnet, men de var fra Tysklands nest største tv-stasjon. Noen som har tysk tv...?

Som sagt også tid til å hoppe rundt i verdens største sandkasse....

Anita og Bernt fikk også ett døgn på Okapuka, hvor de ble med på både løvemating og game-drive.

Godt du sitter trygt oppe i bilen Bernt...? Hold på hatten.

Knut med sin nye bowlerhatt som han fikk av Bernt til bursdagen sin. Den nye Egon Olsen...?

Vortesvinet på Okapuka kan gå trygt sammen med alle de andre dyra de har der. De driver ikke jakt på området og dermed kommer man ganske nærme innpå dem. Verre gikk det for vortesvinet på Oehlland da Bernt skulle ut på grise-jakt! Mer om det i neste runde he he...

Etter besøket på Okapuka dro vi til farmen. Også der hadde vi fine dager med bare å være sammen og gjøre de tingene vi ellers også ville ha gjort. Litt slakting, litt bil-fiksing, litt cowboy ridning, litt skole og selvfølgelig tur på farmen med alt som hører til. Og selvfølgelig en storstillt jakt til slutt.! Så følg med følg med der hjemme i vinterlandet, fyr på peisen og varm hverandre godt. I.

Lagt inn av Iren 19/11 2010

Kategori: Ting og tang Kommentarer (1)

Tur til Etosha

Lagt inn av Iren on onsdag, 10 november, 2010

Så kom vi oss endelig til Etosha! Vi kjørte via Waterberg plateau og hadde første overnatting i Tsumeb. Fikk også med oss verdens største meteoritt på veien. Den veier rundt 3 tonn og landet på jorda for omtrent 80.000 år siden. Tenk den som varer så lenge…? Vi entret Etosha via Namutoni, og kjørte gjennom stort sett alle vannhullene i parken til vi kom til Halali, som var første overnatting. Deilig å komme fram og hoppe i badebassenget for store og små.! Vi så alle slags dyr på veien, og for andre kan jeg bare si at dette er den perfekte tiden å dra til parken på. Det har ikke regnet siden Mars, og ALLE dyra må til vannhullene for å drikke. De eneste dyra vi ikke så var Løvenes konge (vi så bare haremet hans…) og Leoparden. Du får kjøpt et kart over vannhullene ved inngangen til parken, og der er alle dyra du kanskje er så heldig å få se på veien ramset opp, slik at du kan krysse dem av etterhvert. Vi kunne krysse av halvparten før vi hadde begynt å kjøre, for disse dyra hadde vi allerede sett på-og rundt farmen fra før av. Det var ikke mindre spennende av den grunn.! Særlig var det stas ved de opplyste vannhullene på rest-campene om kvelden, når dyra kom fram fra mørket for å drikke. Lydene de lager er noe du heller ikke glemmer så lett… Vår neste camp var ved Okaukuejo, før vi kjørte ut av parken og opp til Himbaene i Kamanjab. Dette møtet ble en liten vekker på hvor vidt det menneskelige spekteret slår i dette landet. Denne stammen lever så og si uberørt av tiden, og slik de alltid har gjort. Litt rart var det å traske rundt der og glo, men de glodde like mye tillbake og til slutt var det vi som følte at vi var på utstilling… Det var godt å reise bort litt etter den forferdelige brannen, og en tur til Etosha hører liksom med når vi nå bor i dette landet. Her er fotografisk dokumentasjon! I.

Verdens største meteoritt!!

Det er helt fantastisk hvor nærme du kommer dyra i denne parken, selv om vi syns vi kommer nærme dyra på farmen også!!

En herre-Kudu ved et vannhull... damekuduene har ikke horn, derfor lett å fastslå at dette er en herremann.

6 forskjellige dyrearter ved vannhullet. Oryx, Kudu, Sjiraff, Springbok, Impala og vortesvin.

Olliphant, damekudu og Impala.

Familien Struts over veien... Damen i brunt og herren i svart.

Springbukkene finner skygge under et tre. Ca.fra klokka 12 tar dyra en "siesta" og ligger/står i skyggen for å unngå den sterkeste heten på dagen. Da er det ikke mange dyr ved vannhullene heller.

Vi spiste ved et sted som var merket som "picnic" på kartet. Ellers var det ikke lov å gå ut av bilen utenom ved campingplassene. Godt vi ikke pungterte på veien da... Etosha betyr sånn ca. oversatt "stor hvit slette" og det er akkurat hva du ser i bakgrunnen her. Hele parken favner rundt 2.200.000 hektar så dyra har da litt å løpe på.....

Pelle hviler også under trærne midt på dagen. Disse dyra er rett og slett imponerende...

Godt å sitte inne i bilen når pellefanten er SÅÅÅÅH nærme da gitt....

Jonas og et nysgjerrig jordekkorn på campingplassen i Halali. Godt det ikke var på farmen... Jonas begynner å bli en kløpper med blåserør og jordekkornet er fritt vilt da det graver hull og ødelegger store områder på farmen. Dyra tråkker oppi og slangene holder også til i hullene de graver.

Jonas og et nysgjerrig jordekorn på campingplassen i Halali. Godt det ikke var på farmen... Jonas begynner å bli en kløpper med blåserør og jordekkornet er fritt vilt da det graver hull og ødelegger store områder på farmen.

Et sjeldent syn for oss... To Hartebeastdamer med hver sin kalv... Begge holder utkikk i hver sin retning. Er det løver i nærheten tro...?

2 Wildebeast, eller Gnu på godt norsk- disse finnes det to eksemplarer av. The blue Wildebeast, og black Wildebeast som finnes på farmen. Disse to av sistnevnte type.

Oryx i fullt firsprang over veien. Dette er Namibias nasjonaldyr og du ser det preget flere steder. Den kan drepe løver med de spisse horna sine. Og skadeskyter du en bør du være forsiktig når du nærmer deg...

Oryx (eller Gemsbok) i fullt firsprang over veien. Dette er Namibias nasjonaldyr og du ser det preget flere steder. Den kan drepe løver med de spisse horna sine, og skadeskyter du en bør du være forsiktig når du nærmer deg...

4 på rad...? Dette er en av tre typer Zebraer som lever i Namibia. Dette er en steppe-Zebra, og hvis du ser nøye kan du se at denne har striper INNI stripene sine. Vi har også sett fjell-Zebra, og den kjennetegnes ved at den IKKE har striper inni stripene sine, og dessuten er den noe stutter i ganglaget.

Gutta boys foran utkikkstårnet på Okaukuejo. Også her var det herlig svømmebasseng for støvete og varme nordmenn etter en dag i bil gjennom parken.

Gutta boys foran utkikkstårnet i Okaukuejo, andre og siste overnattingssted på turen gjennom parken. Også her var det herlig svømmebasseng for støvete og svette nordmenn på tur.

Tror ikke hverken voksne eller barn kunne hatt det noe bedre om vi så skulle sovet på Grand...?

Jonas leder vei til vannhullet i Okaukuejo. Dette er opplyst og meeeeget spennende fordi vi VET at det kommer mye dyr dit for å drikke om natten.

Ute av parken og på besøk hos Himbaene i Kamanjab. For vårs gutter som er født i den moderne tidsalder var det nok litt av et sjokk å se at disse menneskene faktisk bor i jordhytter og lever et meget primitivt liv, selv i år 2010.

Ute av parken og på besøk hos Himbaene i Kamanjab. For alle oss som er født i den moderne tidsalder er det jo litt av et sjokk å se at disse menneskene faktisk bor i jordhytter og lever et meget primitivt liv, selv i år 2010.

Bleier bruker de ihvertfall ikke mye penger på her...!

"...dont matter if you`r black or white"

Dette er en ung jente som enda ikke er gift. For det første har hun ikke blitt kvinne enda, derfor DENNE typen hårsveis, og hun bærer også et halsbånd som forteller at hun ikke er gift.

Dette er en ung jente som enda ikke har blitt "kvinne". Hun bærer derfor denne hårsveisen, og også et halsbånd, som sier at hun ikke er gift.

På tide med litt mat? På bena bærer disse kvinnene en slags "ankeletter", og disse blir prydet med en lær-reim for hvert barn de har.

Etter visitten var det tid for handling. Alle dro fram det de hadde og vi kjøpte villig vekk. Tror jeg endte opp med en slags Woodoo-dukke, så pass opp nå alle som ikke liker korpsmusikk!!!

: Himbaene vasker seg ikke, de bare smører seg inn med fett og leire. Det fungerer visst også som en slags solkrem, og det beskytter huden.

Vi har i skrivende stund besøk av Bernt Håkon og Anita som driver Slangen seter i Gudbrandsdalen. Vi har hatt en kjempefin tur til Swakopmund ute ved kysten, men i morgen bærer det hjem til farmen for å vise dem hvordan vi bor og lever der.

Kos dere i kuldegrader og juleshopping!

Lagt inn av iren 10/11 2010

Kategori: Ting og tang Kommentarer (1)

Brann på Oehlland

Lagt inn av Iren on lørdag, 6 november, 2010

Dette blir kanskje ikke det hyggeligste innlegget på bloggen, men like fullt noe vi har måttet takle når vi nå bor her. Anders har vert med å hjelpe til i flere branner, men den siste vi hadde nå er noe av det verste vi har opplevd. Og også en av de største brannene her i regionen på 30 år. Det står å lese i avisen at rundt 20 farmer ble berørt i brannen og at ca.40.000 hektar gikk med. Anders, Daniel, Costa og Langmann jobbet 14 timer i strekk og reddet farmen fra å brenne helt opp. De og mange mange andre både arbeidere og farmere var våre helter denne kvelden/natten. Her er det ikke noe brannvesen som kommer, og alle må trå til med det de har og slokke som best de kan. Vinden var HELDIGVIS på vår side denne natten, og «bare» sånn ca.20% av farmen «vår» brant opp. Verre var det for nabo Arno, som mistet rundt 70 %, ca.20 dyr (game) og en ku. Han har bodd på farmen hele livet og har aldri sett noe tilsvarende.Vi mistet heldigvis ingen dyr. Det har ikke regnet her siden Mars, og nå ber vi faktisk inderlig om at det må komme snart. I. Oktober 2018 (A