afrikaknutsen.no

Kareto er en blid fyr og han syns selv han er ganske tøff når han fiser rundt på "motorsykkelen" sin.

  

Livet går sin gang her på farmen,løvet faller fra trærne og arbeiderne raker og raker. Det er ganske brunt og tørt, og det eneste positive med natte-kulda (varierer fra -1 til -5) er at slanger og andre kryp glimrer med sitt fravær. Sola varmer godt om dagen da, og det blir gjerne +22/23 grader. 

Daniel og Langmann med Satan og Slapp-øre, nå ser dere kanskje grunnen til at det hvite eselet blir kalt nettop det…?

Ganske brunsvidd som dere kan se, men nå er det ihvertfall lett å se om det er slanger i trærne!!

Knut og pappan til hest på "Lekkerwater", et av de mange vannbassengene på farmen.

Jonas med en ganske nyfødt kalv. Den har gått langt og er sliten etter alt ståket med merking og vaksinering. En bekymret gutt som lurer på hvor Mamma Mø er...

Jonas får fart på kalven med dobbelt sett lekepistoler...

Daniel viser Knut hvordan man jager kalver med kjepp, ,men Knut sverger til lekepistolen sin...

Ku-galskap...? Denne kua var ikke helt god. Den trodde kanskje den var en okse..? Den gravde i sanda og stanget illsint etter oss, godt gjerdet på Lekkerwater er av den solide sorten...

Jonas begynner å bli en dreven cowboy selv om han nok skulle hatt en hest med litt mer fart i en gamle Blue. Han gjør nemlig mest som han selv vil...

Mamma og Knut på ku-ride-tur, vi er nok litt for ferske til å kunne kalle oss cowboyer enda...

Baby-sjiraffen Heia. Et vennskapsdyr for ungene på Heia skole i Lier:-)

Gutta boyz poserer med nye luer for anledningen, og Jonas er glad han endelig har funnet tøflene han alltid har ønsket seg...

Det går virkelig framover med Bounty og meg, og i går kom han inn til stolen og spiste i løpet av 7-8 minutter. Det er ny rekord og beviser bare at denne metoden også funker selv om det tar litt tid.

Vi gleder oss nå stort til neste besøk som ankommer om seks dager, og ser fram til å dele dette eventyret vårt med flere venner og familie. Hei på seg fra familien Knutsen i Namibia.:-)

Iren 16/7

Takk for alle bidrag!

Bounty løper med hodet høyt hevet og ser ikke akkurat avslappet ut, han ser ikke mot meg og har oppmerksomheten andre steder.

Bounty er en vill hest, som ganske hardhendt ble kastrert på bushmanns vis for en tid tilbake. Det er måten de gjør det på her nede, og hesten tar ikke skade annet enn at den blir livredd for mennesker. Det i seg selv er jo dumt når du skal temme og ri på den senere…. Du får altså en ganske mye lengre vei å gå, og det tar tid om du vil gjenvinne tilliten. Her kommer en serie bilder som sikkert ikke er av interesse for andre enn de som jobber med hest, men jeg vil vise dem allikevel, så ser dere hva jeg bruker noe av tiden min på her nede.  

Bouty stiller seg i hjørnet og kikker nysgjerrig på meg. Skal jeg ikke prøve å fange han da? Hvorfor sitter jeg bare der helt rolig? Nysgjerrigheten er stor, og nå har han fokus på meg.

Det første jeg gjør er å bare være rolig midt  i paddocken mens hesten spinner rundt som en gal. Jeg setter meg ned til hesten roer seg og han skjønner at jeg ikke skal ”ta” den. (Dette tok i begynnelsen ca.15 min. Så gjentok jeg dette i et par dager, til hesten bare brukte et par minutter på å roe seg. )På stolen min har jeg lagt ut pellets, sånn at når jeg går og hesten kommer bort og snuser, finner den pellets og forbinder lukten min med godsaker. 

Nysgjerrigheten blir for stor og Bounty begynner å sirkle meg inn. Jeg spiller uinteressert og unngår blikkontakt for å ikke virke truende.

Bounty vet at det er pellets i posen på bakken, og siden jeg bare sitter der helt rolig våger han seg stadig nærmere. På dette tidspunktet har jeg sittet rolig i ca 30 min. Ting Tar Tid...

Hester er vanvittig nysgjerrige av natur, og når Bounty i tilegg vet at det er pellets i posen på bakken varer det ikke lenge før han med fornyet tillit begynner å nærme seg selv om jeg er der. 

Bounty senker hodet og snuser rundt og småspiser litt. Ganske stor forskjell fra jeg kom inn i paddocken og an freste rundt hed hevet hode. Tålmodighet er en dyd når man vil nærme seg heste på denne måten, og jeg må si jeg har lært en ting eller to om meg selv også når det kommer til stykket... Er det forresten noen som ser den lille fyren nederst til høyre på bildet?

Min tålmodighet viser seg å være riktig ”medisin”, og etter ca 40 minutter kommer Bounty inn og spiser pelletsen jeg har lagt ut. Det ser riktignok ut som han står på nåler og han er klar for å spinne rundt ved den minste brå bevegelse jeg gjør, men vi har opprettet en slags kontakt og jeg vet at neste gang tar det mindre tid. Neste steg blir å få han til å spise av posen mens jeg holder den. Til slutt vil jeg forsøke å legge på grime slik at vi kan starte på leietrening og til slutt venne han til utstyr osv. Vet ikke om han blir innridd til Holger kommer tilbake, men målet er i hvert fall å få han så tam som mulig.  

Dette er et gyllent øyeblikk. Bounty senker hodet og kommer inn og spiser. Han har vekten på bakparten kler til å spinne rundt og han har full fokus på meg.

Bounty er komfortabel med at jeg står og ser på at han spiser. Jeg setter meg og reiser meg igjen et par ganger så han også skal bli vant til at jeg faktisk ikke er en saltstøtte men at jeg rører på meg innimellom.

Og vi er etter min mening kommet et skritt i riktig retning:-) Tenkte jeg skulle legge ut flere bilder etterhvert av hvordan det går med meg og Bounty, men skal forsøke å legge det til som en egen link på siden vår. God sommer!!!

Iren 8/7-10

Hei alle som titter innom siden vår!

Det ville vært en fin støtte om alle som titten innom siden mellom mandag 5. juli (forresten muttern sin bursdag i dag) kl. 12 og fram til onsdag kveld ville gitt min nevø, Pål Moddi Knutsen, en stemme i «kampen» om å vinne middler fra a-ha fondet 2010.

Gå inn på http://interaktiv.vg.no/avstemning/konkurranse?id=13609 legg igjen din stemme.

«Dobbeltservice» blir om du også sender «A-HA 2» til 2424 – så mange ganger du vil!

Les også gjerne brevet min søster sendte meg vedrørende sakens anledning.

Takk skal dere ha! Klem Anders

Min søster skrev:

Hei alle sammen.

I dag henvender jeg meg til alle dere som jeg stoler på og tror vil være med å gi Pål en stemme i kampen om A-ha stipendet som skal deles ut i Trondheim onsdag 7.juli 2010. Avstemningen starter mandag 5.juli kl. 12.00 og avsluttes onsdag kveld. De to kandidatene fra Nord-Norge som har mulighet til å bli vinneren av en million kroner er Adjagas og Pål Moddi. Bare de to!

Publikum – altså du – får anledning til å være med og bestemme hvem som skal vinne gjennom å gi en stemme. Klikke deg inne her:

 http://interaktiv.vg.no/avstemning/konkurranse?id=13609

Om du har en mobiltelefon og har lyst å hjelpe dobbelt, går det an å sende «A-HA 2» til 2424 – så mange ganger du vil!

På A-ha sin hjemmeside kan en lese mer om stipendene som deles ut i sommer. Stipendet skal tildeles fire artister som velges fra hver sin landsdel. Stipendet har til formål å stimulere karrierene til de utvalgte artistene med et endelig mål om artistisk og forretningsmessig fremgang også utenfor Norge.

Stipendet består av følgende elementer for hver av vinnerne:

– En million kroner som skal benyttes til karrierefremmende aktiviteter
– Annonseplass i VG til en verdi av en million kroner
– Invitasjon til å opptre som ”special guest” under en av a-has stadionkonserter sommeren 2010.

Jeg har valgt akkurat dere fra oversikten over e-postkontakter. Lover at dere ikke skal få masse e-poster i fremtiden, men nå kjenner jeg at Pål trenger litt drahjelp. Han har mange gode argumenter for hvorfor Adjagas er en verdig vinner, men ingenting er avgjort før onsdag. Tenk deg hvilke muligheter som finnes med økonomi til å gå i studio for å spille inn en ny plate, kanskje kjøpe et eget trekkspill og ha penger nok til å ta trikken hjem. Jeg unner Pål en slik mulighet. Vil du også være med å stemme ham fram gjør du det i dag.

Plata Floriography (blomsterspråket) fikk navnet sitt etter en tur til Gjeska St. Hansaften for mange år siden. I år var vi tilbake og plukket blomster i regnværet. Vi fant 21 ulike sorter.

GOD SOMMER TIL DEG FRA MEG!

Varm hilsen fra

Anne Kaja Knutsen

mamma