Kategori » Ting og tang « @ afrikaknutsen.no

Arkiv for kategorien Ting og tang

Siste innspurt.

Lagt inn av Iren on lørdag, 15 januar, 2011

I skrivende stund er vi alle vel tillbake i Norge. De siste dagene på farmen var preget av triste avskjeder med naboene innimellom hektisk pakking. Holgers familie kom på flyplassen for å ta farvel og det var veldig hyggelig. Vi føler at vi har satt noen spor etter oss der nede og at vi forhåpentligvis vil bli husket en god stund framover. Gutta og jeg fikk en siste tur på tampen av oppholdet forrige helg. Anders var for travel til å bli med, så han gikk glipp av en super tur til Harnas. Det er en wildlife organisasjon som blandt annet tar inn foreldreløse dyr og plasserer dem ut igjen. Vi fikk se mating av løver, leoparder, cheetaher, caracal og African wild dog. I tilegg gikk det en tam springbukk på restaurant området sammen med masse struts og esler. Det blir nok ikke så mye mer å blogge om på denne siden vår, men vi legger den ikke ned, så plutselig kan det jo fort være noe festlig vi legger ut om… Takk igjen for alle som har fulgt oss her og lagt inn en hilsen i ny og ne.

Siste rundtur på farmen, vemodig men vakkert:-)

Gribber i det fjerne betyr alltid dødt dyr. Denne flokken bestod av flere gribber med unger, samt to andre store fugler... Pelikaner??? Det døde dyret var en gammel Hartebeast

Karueto er blitt stolt hundeeier!

Så er vi kommet til Harnas. Fikk være med på mating av de store kattedyrene samt sett en hel haug av andre dyr. Absolutt verdt visitten!

Jaaa.... Den ligger oppå taket bak der... En Leoparddame på ca.10 år-

Disse gutta syns nok Knut hadde en veldig kuul cap, for de ville låne den alle sammen:-)

To av mange tamme strutser som spankulerer rundt på området. Knut ser kanskje litt usikker ut...?

Bavianer er artige dyr, de satt ved gjerdet og tok imot gress og blader og de snappet også ofte til seg solbriller capser og annet løsøre...

2 løvebrødre som vet hvor mye klokka er...

African wild dog- ser jo ut som en gjeng slitne huskyer...!

: Løven står og graver i bakken som om han sier: kjapp deg litt da! Kast over det kjøttstykket!!

Close up- but not to his favour!

Vi kjørte rundt inne hos Cheetah`ene, det krydde av dem rundt bilen og guiden ga beskjed om et Knut mått sitte i midten...

Det vrimler av prikker!!!

Guiden holder en sulten Gepard på avstand...

Caracal- Ikke Gaupe selv om den ligner...

Caracalen hopper vanvittig høyt og de får tak i byttet som en anne keeper i svevet. En tok sågar backflip for å få tak i maten sin

Ære mulig å få en is her eller...?

Da tar jeg heller en bit av denne skinka her...

Kanskje jeg får noe hvis jeg stiller meg opp her og venter...

Unna vei her kommer keln.... strutsen!!

Knut får klappe en lys levende springbok som får flaske. Ett av mange foreldreløse dyr på farmen.

Naboen har fått nye marekatter! En hann og en hunn denne gangen, så holder de seg kanskje rundt huset når parringstiden begynner...

Så var det eventyret over og vi er tillbake på Lierskogen og syns vi har det veldig bra. Litt av en overgang blir det jo, men det er like godt å base i det som å hoppe i det!!

Så var det eventyret over og vi er tilbake på Lierskogen og syns vi har det veldig bra. Litt av en overgang blir det jo, men det er like godt å base i det som å hoppe i det!!

Takk for denne gang Namibia. We will be back.....

Kategori: Ting og tang Kommentarer (0)

Nyttår!!!

Lagt inn av Iren on mandag, 10 januar, 2011

Så kan vi bare konstanterer at nyttår kom og gikk… Vi hadde fest og grillet med naboene og Holger og co. Var dårlig med fyrverkeri her så jeg spurte om ikke Anders kunne lage noe…? Han svarte: «Sorry- kan bare lage bomber!!!» Det ble heldigvis ingen bombe, men ungene hadde kinaputter og Holger fyra noen runder med Magnumen, dessuten smalt det fælt i sjampagnekorker en stund… Vi pakker og pakker, eller kanskje Anders pakker mest… Han skal sette igjen to biler her nede og da må alt være i den skjønneste orden selvfølgelig. Gutta og jeg har vert en tur på egenhånd til Harnas wildlife foundation, ikke så langt fra Gobabis. Vi fikk være med på mating av Løver, Leoparder, Gepard (Cheetah ) Caracal (som en Gaupe omtrent) og African Wild dog. Artig å få med seg alt dette på tampen. Bilder derfra i morgen hvis jeg får tid…. Rart at vi i grunnen begynner å få «dårlig tid»… Det passer liksom ikke i Afrika, for her ser du sjelden noen med dårlig tid… Hjemme om to dager og det føles helt uvirkelig. Hadde tenkt å legge ut en slags kavalkade fra dette året men fikk ikke tid (……) så det får bli når vi kommer hjem. Takk til alle som har fulgt oss på bloggen. «The greatest moments in life- share it with your friends». I.

I Namibia griller de alltid stort, så også på nyttårsaften. Arno er chef og på menyen står helstekt gris...

Anita og jeg lagde rebusløp til ungene, alltid like poppulært. Her er det Savannah og jonas som er på lag og løser en nøtt.

Team Olli og Knut- som vanlig... De har blitt gode venner og har alltid mye å snakke om.

Team Leo, Emma og Kerstin go go go!!!

Team Menja og Corinna er spent på resultatet... Men noen glemte å bestikke dommer`ne!!!

Naboen hadde dratt med seg stereoanlegg og greier... hold på hatten!!

Knut er ikke redd for å be jentene opp til dans, og det liker de!!!

Holger tilbake i vante omgivelser, sjekk samekniven! Kjenner du den igjen Joakim...?

Jaco is digging in! Yummmie.....

Til og med chefen danset uti de sene nattetimer, tror alle hadde det gøy!!!

Gutten i røyken... Danser like gjerne med to stykker samtidig!

Rett før naboene kaster klærne!!! Neida...tror det er en slags strutsedans...?

Anders sjenker sjampis og holder seg for øret...tror det var i dette øyeblikket Holger skjøt med Magnum 357` he he he...

Thats it folks! See you later alligator!!!

Lagt inn av Iren 10.01-11

Kategori: Ting og tang Kommentarer (0)

Uglagjengen 2

Lagt inn av Iren on onsdag, 5 januar, 2011

Bare sånn at det er oppklart… Trine og co bor i Uglaveien og det er derfor de kalles Uglagjengen. Sånn at ingen tror jeg kaller svigerinna mi for ugla altså!!! Jeg har desverre klart å rote bort noen bilder på pc`n men har da litt å ta av fordet. Nyttårsaften kom og gikk, det ble skikkelig feiring med naboene og Holger og co. Vi hadde kinaputter og Holger fyra noen runder med Magnum`en og det smalt fælt i sjampagnekorker en stund he he he… Så noe bråk fikk vi da laget!! Vi har tenkt å skvise inn en tur til helgen men er litt usikre på hvor vi skal dra. Hjemturen nærmer seg og vi forlater Namibia onsdag 12 januar kl.08.50 Men inntil da er vi fortsatt i Afrika!!! Godt snytt til alle. I.

Sigrid skyter på blink med salongrifla, og traff gjorde hun og!

Torgeir fikk selvfølgelig også prøve. Han traff han også!!

På safari hos nabo Jaco på Lindenhof. De har en del andre antilopedyr en de som finnes på farmen og det er alltid gøy med noe nytt å se.

Alle ungene pluss nabobarn fant raskt tonen og språket er ingen hindring! Vi har hatt med mange gjester til naboene og ungene blir fort kjent med hverandre.

Naboen er sprø og samler på ville dyr... Her er det tre små vortesvinunger som får melk på flaske av Sigrid. De har også to tamme struts på farmen, og en hartebeast og en marekatt men de har rømt....

Som sagt fant ungene tonen og her ser dere de "leker" fint sammen.....

Ja også har selvfølgelig naboen skilpadder da..... Jack Russel terrieren Spotty følger interessert med. Kanskje han er glad i skalldyr...?

En Eland hadde forvillet seg over til naboen og endte sine dager der. Dette er det største av antilopedyra og de kan ha en matchvekt på 800 kg. Skulle jo hatt et jaktbilde av Kåre og vortesvinet han skjøt, men det bildet befinner seg vel på Ugla nå...? Daniel og Karueto er med og hjelper til.

Denne karen var ikke av de største, han veide kanskje rundt ca 500 kg. Men det er allikevel tungt "dau kjøtt" når du skal ha det opp på bilen etterpå....

Karueto syns det er stas år vi har besøk på farmen. Særlig jentene har han en tendens til å henge etter og han stiller mer enn gjerne opp på bilde sammen med Sigrid.

Karueto syns det er stas når vi har besøk på farmen. Særlig jentene har han en tendens til å henge etter, og han stiller mer enn gjerne opp på bilde sammen med Sigrid.

Trine er ikke snau... Hun satte like gjerne sammen et pepperkakehus etter modell av huset vårt hjemme i Lier. Makan har de ikke sett på farmen før ihvertfall!!!

Og Jonas foretar en kvalitetskontroll.... Det ble en suksess og jammen smakte det godt også!!

Uglagjengen er for lengst hjemme på norsk jord og ingen kofferter på aveie denne gangen. Vi er veldig glade for at de kom og besøkte oss i julen, det ble straks litt mer julestemning da:-) Vi har nå bodd noen dager sammen med Holger og Anita som er tilbake etter ett år hjemme i huset vårt i Norge. Vi prater litt om ditt og datt og er vel kommet fram til at alle som en hadde godt utbytte av denne «byttehandelen». Vi er også veldig klar over at dette ikke nødvendigvis passer for alle. Vi har noen dager igjen av oppholdet og skal prøve å få lagt ut en runde med nyttårsaften bilder og litt til. Det regner mye til tider og det blir grønnere og grønnere. Hei og hopp fra namibia!!

Lagt inn av Iren 5/1 2011

Kategori: Ting og tang Kommentarer (0)

Ugla besøk!!

Lagt inn av Iren on torsdag, 30 desember, 2010

Ja ja… Så var siste besøket vårt dratt hjem og det føles utrolig rart!!! Vi har hatt ti runder med besøkende, og da regnes ikke med Holgers familie som også har vert her på en del helgebesøk etc. Vi ville ha gjort det igjen!! Alle besøkene har vert spesielle for seg, og vi er glade for alle som tok turen til Namibia dette året. Vi har feiret jul sammen Ugla-gjengen på Afrika-vis med det vi hadde for hånden, og det vi ikke hadde snekra vi sjæl med tante Trine som dirigent. Sånn som for eksempel lenker og hjerter av glanspapir, og en diger pepperkake-modell av huset vårt hjemme i Lier. På selveste dagen grillet vi sammen med arbeiderne, og de ville gjerne ha kylling så da ble det jo det. Is-kaken min overlevde trass 30 varmegrader og den må vel ha smakt for det var ikke en smule igjen. Knut fikk være julenisse i år og han svetta og sleit med å dele ut gaver inni den varme ”nissedrakta”. Vi har selvfølgelig vert på jakt og det ble et vortesvin på Kåre, samt en Hartebeast og en stor Eland på Anders. Det har vert utrolig stas med kusine og fetter besøk og ungene har lekt kjempefint sammen. De har også blitt kjent med begge naboers barn og de har spilt og badet og pratet engelsk til den store gullmedaljen. Nå har Holger og Anita flyttet tilbake på farmen, og vi har flyttet ut i gjestehuset. Vi er hjemme om knappe to uker og nå gleder vi oss stort til det!! Det blir to runder med bilder fra dette besøket, samt at vi har planlagt en slags nyttårskavalkade om en stund. I morgen kommer naboer og Holgers familie for å feire nyttår og det blir vel et skikkelig haraball tenker jeg. Hold på hatten! I.

Det berømte skilt-bildet:-)

Ut på tur ikke så jæ... sur som Trine pleier å si. Tur i solnedgang på farmen er ikke som andre turer.

Katten liker også å være med på tur!

Sigrid og Mia i solnedgang.

Planlegging av tur. Trine og co.lånte Landcruiser`n og dro på tur på egenhånd. Waterberg, Kamanjab (Himba village), Swakop og Okapuka game ranch. Jeg har ingen bilder fra turen deres men de har sett både utsikt (...) Himbaer, vert på Cheetah-farm og klappet Cheetah, kjørt sandboarding og 4-hjuling og vert med på løvemating og game drive . De kom nå hjem på farmen i god behold og med store smil.

Planlegging av tur. Trine og co.lånte Landcruiser`n og dro på tur på egenhånd. Waterberg, Kamanjab, Swakopmund og Okapuka game ranch. Jeg har ingen bilder fra turen deres men de har sett både utsikt (...) Himbaer, vert på Cheetah-farm og klappet Cheetah, kjørt sandboarding og 4-hjuling og vert med på løvemating og game drive . De kom nå hjem på farmen i god behold og med store smil.!!

Ikke noe farmen besøk uten tur på bukkien! Naturlig air condition!!

Strutser er jammen rare... Denne løp foran bilen et godt stykke før den buttet i et annet gjerde. Da vi kom tilbake samme vei en stund senere, stod den på samme plass og snudde så og løp foran bilen igjen tilbake samme vei... Er nok ikke plass til mye oppi den lille skallen der...

Ut på jakt alltid på vakt... Ser vi noe dyr tro??

Ferie og fritid! i 35 varmegrader er det utrolig deilig å kjøle seg ned i bassenget, særlig etter en svett dag på jakt.

Her henger kjøttdeigen...

Ikke alt som lukter like godt som kommer ut av dyret. Magesekken for eksempel....

Testing av taktelt. Er det stort nok tro...?

Som sagt tok de bilen og dro på tur på egenhånd, skikkelig tøft gjort!

Og for livets glade gutter går solen aldri ned. Dette er Africa-style!!

Tante hadde med glanspapir og julelenkene ble både lange og fargerike.

Knut baker noe vi antar må ha vert Namibias største glutenfrie pepperkakemann. Kanskje Afrika`s største også tror vi...

"Når nøttene blir lange.." Pynting av juletre på Knutsen`s vis...

Grilling av julekylling slik du aldri har sett det før. Kåre hadde med seg juleslipset sitt som matchet perfekt til camo-shortsen hans...

Unge, men absolutt lovende;D

En fornøyd gjeng som åt så hele underetasjen stod på gløtt!! Taknemlige gjester, det er helt sikkert.

Enda en fornøyd fyr som fikk brannbil med godteri i av julenissen.

Knut... jeg mener julenissen deler ut gaver, og skulle du ha sett... Han hadde med seg noen gaver helt ifra Norge!!! Tusen takk.

Så kommer flere bilder senere. Har greid å rote bort noen bilder på pc`n her, blant annet noen fine vi tok på bush-pan og det berømte «lager kjøttdeig bildet»… Godt nytt år alle sammen. Vi sees snart!!! Nyttårs klemmer fra oss.

Kategori: Ting og tang Kommentarer (0)

Sanddynetur

Lagt inn av Iren on mandag, 13 desember, 2010

Vi har vert på tur i sanddynene med naboene på lindenhof, Jaco og Jacomien. Det ble en utrolig tur med endel overaskelser… Landcruiser`n begynner nok å dra på åra, men vi kom oss da hjem… Langt borte fra snø og julestri føler vi liksom at vi lever i en boble, at det hele nesten er uvirkelig. Merker allikevel at hverdagen der hjemme begynner å kile oss litt under beina, så det er vel på tide å våkne opp fra dette eventyret snart…

5 biler i følge, alle Landcruisere- bortsett fra naboen som kjører Landrover. Vi startet ut fra Walvis bay, tappet en god del luft fra hjulene og kjørte inn i sanddynene mot sør.

Gutta hadde litt av en sandkasse å boltre seg på... Namib ørkenen er en av verdens største og enkelte steder langs kysten stuper sanddynene rett ned i vannet. Et fantastisk skue rett og slett.

Det ble ganske fuktig og kaldt om natten. Etter å ha sovet i ørkenen en del ganger nå, er det lettere å forstå hvordan øko-systemet fungerer. Vi fikk allikevel fort opp pulsen da vi startet å kjøre igjen.... Her er det bratt!

Laaaangt der nede skimtes de andre. Vi hadde radio kontakt i bilene, slik at de som kom lenger bak fikk beskjed om når det var greit å starte på traseen. Om en satt seg fast bak en svær dyne, ungikk vi på denne måten å krasje i hverandre. Det går til tider nemlig enten rett opp eller rett ned... Berg og dalbane blir aldri det samme etter denne turen...

På toppen av dynene er det fort gjort å sette seg fast. Du må ha god fart for å komme opp, samtidig som du må ta det rolig på toppen for ikke å "fly" over kanten. Du aner jo heller ikke hva som er på den andre siden, plutselig en bratt slip-face eller en dump.

Så... Snakk om å bite i det sure eplet... Her er bildet av det vi lovet oss selv at aldri skulle skje. En Landcruiser som taues av en Landrover... Men naboen er storfornøyd og skal lage poster av bildet. Hmpf...

Eric Boelyn heter dette vraket, som gikk på grunn her i 1909. Kapteinen het komisk nok Jack Barrow, til forveksling lik Pirates of the Caribbean...?

Eneste gjenlevende passasjer...? Det krydde av sjakaler langs kysten, de lever godt av sel som også finnes i store kolonier her. Vi kom også over en strandet hval, artig å kunne studere så store dyr på nært hold. Men luktet godt gjorde den ikke....

Sjakalen var ikke spesiellt sulten så Jonas fikk stå i fred. Sjakalene her er litt anderledes enn de som finns på farmen. De har lengre bein og er noe større, dette har ant.men klimaet de lever i og gjøre.

Mye rart flyter i land og mye spennende fikk vi se. Det blåser friskt og til tider var det ganske kjølig, eller hva Knut...?

Full fart for å komme seg opp på toppen... Men det ble dit og ikke lenger for Grant, som måtte taues ned igjen.

Og imens kunne ungene rulle rundt i sanden og skli i dynene. Vi lå campet 3 dager midt imellom kysten og Sossusvlei. Meningen var å bli der to dager, men noe rart skjedde med Landcruiseren... Den ville ikke starte, så Anders tilbrakte en hel dag under ørken-sol (eller under panseret) med å finne problemet. Lang historie kort: På denne bilen trengs 2x12 volts batteri for å starte. En feil kobling og vi hadde bare 12. NÅ har vi 24.....

Helt nydelig, og en spesiell følelse å kjøre rundt i dynene med sin egen bil. Dette er restricted area og det er kun to personer som har konsesjon til å ta med turister inn hit.

Emma- minstejenta hos naboen, sjekker gammelt husgeråd i en forlatt hytte i en gruvelandsby. Området ble svært utarmet på 70-tallet, da diamant forekomstene var store her.

Flere steder kom vi over hytter som bare ble forlatt. Sanden har begravet en del men fortsatt står det senger og bord intakt her. Da gruvene begynte å gå dårlig på midten av 70 tallet, trakk flere aktører seg ut og dro til sør Afrika, der de virkelig store forekomstene nå blomstrert.

Flere steder kom vi over hytter som bare ble forlatt. Sanden har begravet en del men fortsatt står det senger bord og annet intakt her. Da gruvene begynte å gå dårlig på midten av 70 tallet trakk flere aktører seg ut og dro til sør Afrika, der de virkelig store forekomstene nå blomstrert.

Artig for ungene med sand i håret, nesa, ørene og andre hulrom... Hørt på turen: "Er det mulig å bli SÅ fulle av sand da!" Jonas: "Ja hva tror du.... Vi er jo i ørkenen..."

Det gikk galt for Pete, vår guide og en av to konsesjonsholdere i området. Han har kjørt i dynene i snart 45 år og har banna bein aldri rullet. Her er klokka rundt 12. sola steker og vi har det travelt pga.tidevannet. Til tider går landskapet/dynene i ett og du får en slags white-out, sånn som Pete fikk her. Han så ikke kanten og kjørte rett ut, tippet over og ble liggende på taket. Ingen ble skadd heldigvis.

Da var det heldig at Anders hadde vinsj på bilen, ellers hadde vi nok aldri fått snudd bilen til Pete. Dagen før kjørte vi i filler en stikk/side aksel på Landcruiseren- som Anders dagen før DET igjen hadde brukt en hel dag på å få til å starte. Vi hadde kanskje flaks, for vi hadde jo drift på den måten at vi nå hadde 2x4. Så en bil på taket, vi med bare 2x4 og hva nå hvis naboen kjørte seg fast....?

Den frontruta var det bare å kaste, og etter iherdig mekking kunne Pete guide oss videre ut av ørkenen. Vi rakk tidevannet uten å få fisk, men jeg skal si det smakte med en kald øl!

Naboen greide seg faktisk uten å sette seg fast, han måtte bare hjelpe til og taue alle andre så vi får nok bare inrømme 1-0 til Rover...

Naboen greide seg faktisk uten å sette seg fast, han måtte bare hjelpe til og taue alle andre.. Vi får nok bare inrømme 1-0 til Rover...

Som sagt en del sel i området. Skal si de fikk fart på loffen når tre biler kom dundrend forbi... (To andre biler var igjen i campen, så vi var bare tre biler i følge ut av ørkenen)

9 namibiere og en nordmann. Gjett hvem som fikk fisken...?

Vi har hatt nok en fantastisk tur og drar hjem med enda flere gode minner i kofferten. Vi er utrolig heldige og veldig takknemlig for dette året.

Vi venter besøk den 15 des. fra Anders søster Trine med mann og barn som kommer helt fra Trondheim på visitt. Vi gleder oss i kor!! Knus pepperkakene i isen men ikke kjøp duftlys med pepperkakelukt har jeg hørt… Juleklem med sand i fra oss.

Kategori: Ting og tang Kommentarer (9)

Gudbrandsdalen2

Lagt inn av Iren on onsdag, 1 desember, 2010

Endelig er nettet tilgjengelig for oss igjen (ingen selvfølgelighet her i Afrika…) og jeg veit at noen venter spent på resten av bildene fra Slangen seter folkets besøk. Regntiden har startet og kyr og andre dyr jubler. Så også gresset og alt som gror, det begynner å bli skikkelig grønt! Jeg har dyrket kålrot til jul, så rotmosen skal det da ikke stå på! Vi har ingen spesielle juleforberedelser, og julestemning har vi da heller ikke i 35 varmegrader. Har dog skrevet og sendt noen julekort som jeg håper folk får før påske. God adventstid der hjemme. I

Anita og Jonas på sightseeing. Sjekk termittua i bakgrunnen!

Villhestflokken øker stadig, her finnes både drektige hopper, føll og mulldyr (blanding av hest og esel)

Noen har elg i solnedgang, vi har Bernt i bushen....

Aldri en sightseeing uten at noe må fikses underveis! Bernt sjekker at alt går riktig for seg...

Jonas er lykkelig når vi kjører tur på farmen. Vinden blåser i håret og livet er i grunn ganske ålreit... Det syns Hippi også.

Jonas er lykkelig når vi kjører tur på farmen. Vinden blåser i håret og livet er i grunn ganske ålreit... Det syns hannhunden Tasso også.

Vi har sjekket vannet på Lekkerwater og det ser ut som Bernt er fornøyd, dachsen Rufus er ihvertfall det.

Ja mye har dere på Slangen seter, men ikke skilpadder!

Som sagt er Rufus fornøyd, og særlig når han får sitte på fanget foran!!

Anita er ikke fremmed for å jobbe på kjøkkenet, selv om hun lurte litt på hva Ruth ville ha sagt om biffene hun skar he he...

Vi måtte ut og trene litt før vi skulle "ri kuer". På runden red vi rett inn i villhest flokken, og eselet Satan satte etter oss og skrøt av full hals... Vi fikk fart på hestene og takket være Anitas kraftfulle "husj-husj" bendte eselet av og Anitas hest kunne løpe videre med skinkene i behold....

Bernt tar en hesteprat. Han var også lærer på skolen vår denne dagen, og på planen stod kristendom og livssyn

En lykkelig Daniel med sin nye bil, dette er en lang historie med en motor som havarerte og Anders som fikk skaffet og skipet ny fra Norge... Det er bare i eventyr slikt skjer i Afrika, og Daniel har fått seg en ny helt!!!

En lykkelig Daniel med sin nye bil, dette er en lang historie om en motor som havarerte og Anders som fikk skaffet og skipet ny fra Norge... Det er bare i eventyr slikt skjer i Afrika, og Daniel har fått seg en ny helt!!!

Anita rir kuer som bare det, vi hadde det skikkelig gøy! Kuene gikk pent de og vi fikk med alle hjem. Dette er noe å henge på veggen i ridehuset på frya vel...? Hi hi hi...

Anita rir kuer som bare det og vi hadde det skikkelig gøy! Kuene gikk pent de og vi fikk med alle hjem. Dette er noe å henge på veggen i ridehuset på frya vel...? Hi hi hi...

Bernt sjekker at alle har noe å holde på med... Her er det kuene som skal merkes, kastreres og brennes.

Og slik ser en kastreringsring ut. Noen som har lyst til å prøve...?

En vinsj kan brukes til så mangt, og Bernt leker gjerne med gutta.

Det begynte som et veddemål... Det endte bra og jonas kunne inkassere premien. Gutta syns nå ihvertfall at motorsykkelen til Holger passet bra til Bernt for den hadde så stort sete!!

Så kom regnet til Namibia, og til nå har vi fått omtrent 140 mm. Det BØTTER ned når det først kommer noe her!

Rett i hjertet! Gjett hvem som var stolt... Kanskje vi får se vortesvin på Slangen seter til sommeren? Takk for at dere kom og besøkte oss helt fra Gudbrandsdalen!

Ja takk til alle som har valgt å komme og dele eventyret med oss. Vi venter siste besøk den 15 desember. Da kommer Ander`s yngste søster Trine med familie fra Trondheim. Kos dere i førjulsstria, fyr i peisen og ikke bry dere om at naboen har større julestjerne enn dere. Iren og gutta

Kategori: Ting og tang Kommentarer (1)

Gudbrandsdal1

Lagt inn av Iren on fredag, 19 november, 2010

Så var Bernt Håkon og Anita vel tilbake på Slangen seter. I kuldegrader og snø! Forskjellen hit er 40 grader, så dere får finne fram raggsokkene og ullskjerfet:-) Turen vår gikk til Swakopmund for det er klart en fjell-fant har lyst til å se havet! Men den svømmeturen som noen skrøt av så vi lite til…? Men vassing derimot….! Vi har også hatt «vanlige» dager på farmen, hvor Bernt bla. hadde religionsundervisning med gutta, og Anita måtte trå til som «ku-driver». Dette var forsåvidt ikke noe nytt for Anita, som drev kuene hjemme på gården i barndommen. Nytt derimot å gjøre det fra hesteryggen på en hest som er redd for både folk og fe!! (ja ja…til tider ikke så ulikt Anita sin egen hest Huldra da…he he…) Som vanlig litt stille rundt oss nå som gjestene våre har reist hjem, men vi gleder oss over gode minner og masse fine bilder! Her kommer første del, enjoy it! ;D

Knut fyllte 9 år dagen etter at vi fikk besøk fra Slangen seter, og tenk som ved trolldom hadde Anita kjøpt med seg seigmenn som vi kunne pynte bursdagskaka med!! Dagen var så absolutt reddet, og en sliten bursdagsgutt sovnet med smil om munnen.

Bernt er ivrig frimerkesamler, og tenk i gå gata i Windhoek møtte han på en likesinnet og både pengene og frimerkene hang løst. Han fikk noen fine nye frimerker til samlingen da!

Bernt er ivrig frimerkesamler (men bare med hest på!!) og tenk i gå gata i Windhoek møtte han på en likesinnet, og både pengene og frimerkene hang løst. Han fikk noen fine nye frimerker til samlingen da!

På kjøttmarked i Katutura. Anders er nok aklimatisert, det var verre med Anita...? (les:...hva er denne lyden...? Kan jeg gå her...?!)

På kjøttmarked i Katutura. Ander`s mage er nok aklimatisert, det var verre med Anita...? (les:...hva er den lyden...? Kan jeg gå her...?!) Holger sin kompis David var med som guide.

På vei til kysten hadde vi en overnatting på "Rooisand desert ranch", og her var vi uti bassenget alle mann. For å komme hit kjører man gjennom flott fjellterreng og trange og bratte pass.

Knut og Anita nyter scenarioet på ett av de mange utkiktspunktene på vegen. Flere steder ser man fjell som er helt flate på toppen, ikke ulikt "Table mountain" i SA.

Jo lenger ut mot kysten man kommer jo flatere blir landskapet. Her et siste stopp med klatring i fjell før "sanddyne-land" starter.

Vi stoppet innom Walvis bay som ligger ca.4mil sør for Swakopmund, og Namibias eneste havneby. Her finnes massevis av sel, flamingo og annet som reker langs kysten...

Lunsj-stopp innom Walvis bay, Namibias eneste havneby, som ligger ca.4 mil sør for Swakopmund. Her finnes massevis av sel, flamingo og annet dyreliv som reker langs kysten...

Hotel Prinzessin Rupprecht, kledelig døpt om til "heimen". Området er delt inn i både hotell og eldreboliger, og passet ypperlig for vårt reisefølge.....

Hotel Prinzessin Rupprecht, bare døpt om til "heimen". Området er delt inn i både hotell og eldreboliger, og passet ypperlig for vårt reisefølge.....

Heim eller ikke, reisefølget vårt er da ikke skuggeredde heller! Her er vi på vei ut i sanddynene for å kjøre 4-hjuling!!

Ingen kommentar....

Bernt og noen andre (.....) fikk kjeft fordi de grisekjørte bakerst når de trodde guiden ikke så dem.... De fikk lov å være med videre men bare hvis de lovet å kjøre pent!

Rødt lag med svart flagg he he.... De gærne har det da godt...?!

Vi fikk da tid til å handle litt også! Armbånd med elefant-nesehår (det var ihvertfall det de sa det var...) og Afrikansk brukskunst havnet i sekken til Anita.

Langs strandpromenaden kan man beskue denne harpunen som er fra en norsk hvalfangstbåt.

På ørkensafari med Tommy. Vi fikk se både slanger, kameleoner og andre kryp som lever i sanddynene. Man skulle kanskje ikke tro det, men i sanden er det et yrende dyreliv!

På turen ble det også tid til å hoppe rundt i sanden og kjøre "berg og dalbane" med bilene. "Det kilte i magen mamma!!"

Knut med en type sandorm, tøffing!!

Tommy har fanget en kameleon og gitt den til jonas. Skeptisk tøffing...?

Bare skeptisk.... ikke tøff....

: Sanden inneholder en del jern sulfat. Tommy demonstrerer med å dra en stor magnet over sanden, som suger til seg masse jern spon.

Tommy har gravd fram en slange av typen "Side winder". I bakgrunnen står et tysk tv-team som fulgte oss på turen. Fikk ikke tak på navnet, men de var fra Tysklands nest største tv-stasjon. Noen som har tysk tv...?

Som sagt også tid til å hoppe rundt i verdens største sandkasse....

Anita og Bernt fikk også ett døgn på Okapuka, hvor de ble med på både løvemating og game-drive.

Godt du sitter trygt oppe i bilen Bernt...? Hold på hatten.

Knut med sin nye bowlerhatt som han fikk av Bernt til bursdagen sin. Den nye Egon Olsen...?

Vortesvinet på Okapuka kan gå trygt sammen med alle de andre dyra de har der. De driver ikke jakt på området og dermed kommer man ganske nærme innpå dem. Verre gikk det for vortesvinet på Oehlland da Bernt skulle ut på grise-jakt! Mer om det i neste runde he he...

Etter besøket på Okapuka dro vi til farmen. Også der hadde vi fine dager med bare å være sammen og gjøre de tingene vi ellers også ville ha gjort. Litt slakting, litt bil-fiksing, litt cowboy ridning, litt skole og selvfølgelig tur på farmen med alt som hører til. Og selvfølgelig en storstillt jakt til slutt.! Så følg med følg med der hjemme i vinterlandet, fyr på peisen og varm hverandre godt. I.

Lagt inn av Iren 19/11 2010

Kategori: Ting og tang Kommentarer (1)

Tur til Etosha

Lagt inn av Iren on onsdag, 10 november, 2010

Så kom vi oss endelig til Etosha! Vi kjørte via Waterberg plateau og hadde første overnatting i Tsumeb. Fikk også med oss verdens største meteoritt på veien. Den veier rundt 3 tonn og landet på jorda for omtrent 80.000 år siden. Tenk den som varer så lenge…? Vi entret Etosha via Namutoni, og kjørte gjennom stort sett alle vannhullene i parken til vi kom til Halali, som var første overnatting. Deilig å komme fram og hoppe i badebassenget for store og små.! Vi så alle slags dyr på veien, og for andre kan jeg bare si at dette er den perfekte tiden å dra til parken på. Det har ikke regnet siden Mars, og ALLE dyra må til vannhullene for å drikke. De eneste dyra vi ikke så var Løvenes konge (vi så bare haremet hans…) og Leoparden. Du får kjøpt et kart over vannhullene ved inngangen til parken, og der er alle dyra du kanskje er så heldig å få se på veien ramset opp, slik at du kan krysse dem av etterhvert. Vi kunne krysse av halvparten før vi hadde begynt å kjøre, for disse dyra hadde vi allerede sett på-og rundt farmen fra før av. Det var ikke mindre spennende av den grunn.! Særlig var det stas ved de opplyste vannhullene på rest-campene om kvelden, når dyra kom fram fra mørket for å drikke. Lydene de lager er noe du heller ikke glemmer så lett… Vår neste camp var ved Okaukuejo, før vi kjørte ut av parken og opp til Himbaene i Kamanjab. Dette møtet ble en liten vekker på hvor vidt det menneskelige spekteret slår i dette landet. Denne stammen lever så og si uberørt av tiden, og slik de alltid har gjort. Litt rart var det å traske rundt der og glo, men de glodde like mye tillbake og til slutt var det vi som følte at vi var på utstilling… Det var godt å reise bort litt etter den forferdelige brannen, og en tur til Etosha hører liksom med når vi nå bor i dette landet. Her er fotografisk dokumentasjon! I.

Verdens største meteoritt!!

Det er helt fantastisk hvor nærme du kommer dyra i denne parken, selv om vi syns vi kommer nærme dyra på farmen også!!

En herre-Kudu ved et vannhull... damekuduene har ikke horn, derfor lett å fastslå at dette er en herremann.

6 forskjellige dyrearter ved vannhullet. Oryx, Kudu, Sjiraff, Springbok, Impala og vortesvin.

Olliphant, damekudu og Impala.

Familien Struts over veien... Damen i brunt og herren i svart.

Springbukkene finner skygge under et tre. Ca.fra klokka 12 tar dyra en "siesta" og ligger/står i skyggen for å unngå den sterkeste heten på dagen. Da er det ikke mange dyr ved vannhullene heller.

Vi spiste ved et sted som var merket som "picnic" på kartet. Ellers var det ikke lov å gå ut av bilen utenom ved campingplassene. Godt vi ikke pungterte på veien da... Etosha betyr sånn ca. oversatt "stor hvit slette" og det er akkurat hva du ser i bakgrunnen her. Hele parken favner rundt 2.200.000 hektar så dyra har da litt å løpe på.....

Pelle hviler også under trærne midt på dagen. Disse dyra er rett og slett imponerende...

Godt å sitte inne i bilen når pellefanten er SÅÅÅÅH nærme da gitt....

Jonas og et nysgjerrig jordekkorn på campingplassen i Halali. Godt det ikke var på farmen... Jonas begynner å bli en kløpper med blåserør og jordekkornet er fritt vilt da det graver hull og ødelegger store områder på farmen. Dyra tråkker oppi og slangene holder også til i hullene de graver.

Jonas og et nysgjerrig jordekorn på campingplassen i Halali. Godt det ikke var på farmen... Jonas begynner å bli en kløpper med blåserør og jordekkornet er fritt vilt da det graver hull og ødelegger store områder på farmen.

Et sjeldent syn for oss... To Hartebeastdamer med hver sin kalv... Begge holder utkikk i hver sin retning. Er det løver i nærheten tro...?

2 Wildebeast, eller Gnu på godt norsk- disse finnes det to eksemplarer av. The blue Wildebeast, og black Wildebeast som finnes på farmen. Disse to av sistnevnte type.

Oryx i fullt firsprang over veien. Dette er Namibias nasjonaldyr og du ser det preget flere steder. Den kan drepe løver med de spisse horna sine. Og skadeskyter du en bør du være forsiktig når du nærmer deg...

Oryx (eller Gemsbok) i fullt firsprang over veien. Dette er Namibias nasjonaldyr og du ser det preget flere steder. Den kan drepe løver med de spisse horna sine, og skadeskyter du en bør du være forsiktig når du nærmer deg...

4 på rad...? Dette er en av tre typer Zebraer som lever i Namibia. Dette er en steppe-Zebra, og hvis du ser nøye kan du se at denne har striper INNI stripene sine. Vi har også sett fjell-Zebra, og den kjennetegnes ved at den IKKE har striper inni stripene sine, og dessuten er den noe stutter i ganglaget.

Gutta boys foran utkikkstårnet på Okaukuejo. Også her var det herlig svømmebasseng for støvete og varme nordmenn etter en dag i bil gjennom parken.

Gutta boys foran utkikkstårnet i Okaukuejo, andre og siste overnattingssted på turen gjennom parken. Også her var det herlig svømmebasseng for støvete og svette nordmenn på tur.

Tror ikke hverken voksne eller barn kunne hatt det noe bedre om vi så skulle sovet på Grand...?

Jonas leder vei til vannhullet i Okaukuejo. Dette er opplyst og meeeeget spennende fordi vi VET at det kommer mye dyr dit for å drikke om natten.

Ute av parken og på besøk hos Himbaene i Kamanjab. For vårs gutter som er født i den moderne tidsalder var det nok litt av et sjokk å se at disse menneskene faktisk bor i jordhytter og lever et meget primitivt liv, selv i år 2010.

Ute av parken og på besøk hos Himbaene i Kamanjab. For alle oss som er født i den moderne tidsalder er det jo litt av et sjokk å se at disse menneskene faktisk bor i jordhytter og lever et meget primitivt liv, selv i år 2010.

Bleier bruker de ihvertfall ikke mye penger på her...!

"...dont matter if you`r black or white"

Dette er en ung jente som enda ikke er gift. For det første har hun ikke blitt kvinne enda, derfor DENNE typen hårsveis, og hun bærer også et halsbånd som forteller at hun ikke er gift.

Dette er en ung jente som enda ikke har blitt "kvinne". Hun bærer derfor denne hårsveisen, og også et halsbånd, som sier at hun ikke er gift.

På tide med litt mat? På bena bærer disse kvinnene en slags "ankeletter", og disse blir prydet med en lær-reim for hvert barn de har.

Etter visitten var det tid for handling. Alle dro fram det de hadde og vi kjøpte villig vekk. Tror jeg endte opp med en slags Woodoo-dukke, så pass opp nå alle som ikke liker korpsmusikk!!!

: Himbaene vasker seg ikke, de bare smører seg inn med fett og leire. Det fungerer visst også som en slags solkrem, og det beskytter huden.

Vi har i skrivende stund besøk av Bernt Håkon og Anita som driver Slangen seter i Gudbrandsdalen. Vi har hatt en kjempefin tur til Swakopmund ute ved kysten, men i morgen bærer det hjem til farmen for å vise dem hvordan vi bor og lever der.

Kos dere i kuldegrader og juleshopping!

Lagt inn av iren 10/11 2010

Kategori: Ting og tang Kommentarer (1)

Brann på Oehlland

Lagt inn av Iren on lørdag, 6 november, 2010

Dette blir kanskje ikke det hyggeligste innlegget på bloggen, men like fullt noe vi har måttet takle når vi nå bor her. Anders har vert med å hjelpe til i flere branner, men den siste vi hadde nå er noe av det verste vi har opplevd. Og også en av de største brannene her i regionen på 30 år. Det står å lese i avisen at rundt 20 farmer ble berørt i brannen og at ca.40.000 hektar gikk med. Anders, Daniel, Costa og Langmann jobbet 14 timer i strekk og reddet farmen fra å brenne helt opp. De og mange mange andre både arbeidere og farmere var våre helter denne kvelden/natten. Her er det ikke noe brannvesen som kommer, og alle må trå til med det de har og slokke som best de kan. Vinden var HELDIGVIS på vår side denne natten, og «bare» sånn ca.20% av farmen «vår» brant opp. Verre var det for nabo Arno, som mistet rundt 70 %, ca.20 dyr (game) og en ku. Han har bodd på farmen hele livet og har aldri sett noe tilsvarende.Vi mistet heldigvis ingen dyr. Det har ikke regnet her siden Mars, og nå ber vi faktisk inderlig om at det må komme snart. I. Oktober 2018 (A

Oktober 2019

Oktober 2022

Oktober 2023

Oktober 2024

Oktober 2025

Oktober 2026

Oktober 2038

Oktober 2047

Oktober 2050

Tur til Etosha!! 004

Oktober 2054

Oktober 2067

Vår helter! Blir litt veikt å liksom si "takk for innsatsen..." En sliten gjeng som fortjener heltestatus, det er helt sikkert!

Kategori: Ting og tang Kommentarer (0)

Storesøsterbesøk 2.

Lagt inn av Iren on søndag, 31 oktober, 2010

Siste del av storesøster med familie på besøk. Om bare noen dager reiser vi inn til Windhoek for å ta imot våre neste gjester , som er Bernt-Håkon og Anita på Slangen seter i Gudbrandsdalen. Bedre kjent som Peer Gynts rideleir, hvor jeg jobbet to sessonger for noen år siden. Men først dette!! SMIIIIL;DDD

Alltid noe å feire! Sjampis er jo som kjent godt for thøøshtjen...

Ja blir du ikke skremt av disse to fæle fyrene så vet ikke jeg....

Knut og Satan. Han liker å komme bort når vi stopper med bilen før å få seg litt kos og for at vi skal klø han litt. Han er ikke så ille som navnet tilsier...

Jonatan med en av skilpaddene til naboen.

Som før nevnt bidro alle ungene med sine hobbyer til skolen vår. Her er det Caroline som er sjefen, og som underviser gutta i hvordan man skal crawle.

Så var det Knut sin tur:-) Han har gått på danseskole noen år, og her forklarer han om hva "dansestilling" og "gode venner-ben" er for noe.

Det er ikke så lett å stokke beina i en 4-kant vals. Prøv det den som vil!!

Men alle "elevene" greide seg utrolig bra! Og av mangel på dansepartnere av motsatt kjønn, er det godt å ha en fetter å ty til.

Så var det på tide å slå seg løs med litt skikkelig rock n`roll. Full fart på kjøkkenet!!

To tøffe karer på safari i bushen. Caution: Wild animals at site!!

Foran meteorittene i gå-gata i Windhoek. Vi er jo ikke bare ute i bushen! Litt sivilisasjon hører også med når man besøker oss.

Fam.Bjerkaas på 4 hjul i svingen i Swakopmund. En fantastisk fin måte å få sett sand-dynene på!!

På Okapuka kommer man også veldig nære innpå dyrene. Sjekk flokken med vortesvin som beiter i bakgrunnen!!

Løvemating på Okapuka. Dette er en av de største løvene holdt i fangenskap her. Glad jeg ikke stod på menyen hans....

Petter har finstillt kameraet og fanget inn "Sabel i solnedgang med tornekrans".... Springbokk i bakgrunnen.

Petter har finstillt kameraet og fanget inn "Sabel i solnedgang med tornekrans".... Springbukk i bakgrunnen.

En utrolig herlig gjeng som endelig kom seg til Afrika. Og det er vi jo så glade for!!!

Takk for at dere kom!

Lagt inn av Iren 31.10.2010

Kategori: Ting og tang Kommentarer (2)

afrikaknutsen.no

Norway-Africa-Norway by Landcruiser HDJ80

Arkiv for kategorien Ting og tang

Siste innspurt.

Nyttår!!!

Uglagjengen 2

Ugla besøk!!

Sanddynetur

Gudbrandsdalen2

Gudbrandsdal1

Tur til Etosha

Brann på Oehlland

Storesøsterbesøk 2.

Søk

Sider

Arkiv

Kategorier

Norway-Africa-Norway by Landcruiser HDJ80

Arkiv for kategorien Ting og tang

Søk

Sider

Arkiv

Kategorier

Søkeord