Sanddynetur
Vi har vert på tur i sanddynene med naboene på lindenhof, Jaco og Jacomien. Det ble en utrolig tur med endel overaskelser… Landcruiser`n begynner nok å dra på åra, men vi kom oss da hjem… Langt borte fra snø og julestri føler vi liksom at vi lever i en boble, at det hele nesten er uvirkelig. Merker allikevel at hverdagen der hjemme begynner å kile oss litt under beina, så det er vel på tide å våkne opp fra dette eventyret snart…
5 biler i følge, alle Landcruisere- bortsett fra naboen som kjører Landrover. Vi startet ut fra Walvis bay, tappet en god del luft fra hjulene og kjørte inn i sanddynene mot sør.
Gutta hadde litt av en sandkasse å boltre seg på... Namib ørkenen er en av verdens største og enkelte steder langs kysten stuper sanddynene rett ned i vannet. Et fantastisk skue rett og slett.
Det ble ganske fuktig og kaldt om natten. Etter å ha sovet i ørkenen en del ganger nå, er det lettere å forstå hvordan øko-systemet fungerer. Vi fikk allikevel fort opp pulsen da vi startet å kjøre igjen.... Her er det bratt!
Laaaangt der nede skimtes de andre. Vi hadde radio kontakt i bilene, slik at de som kom lenger bak fikk beskjed om når det var greit å starte på traseen. Om en satt seg fast bak en svær dyne, ungikk vi på denne måten å krasje i hverandre. Det går til tider nemlig enten rett opp eller rett ned... Berg og dalbane blir aldri det samme etter denne turen...
På toppen av dynene er det fort gjort å sette seg fast. Du må ha god fart for å komme opp, samtidig som du må ta det rolig på toppen for ikke å "fly" over kanten. Du aner jo heller ikke hva som er på den andre siden, plutselig en bratt slip-face eller en dump.
Så... Snakk om å bite i det sure eplet... Her er bildet av det vi lovet oss selv at aldri skulle skje. En Landcruiser som taues av en Landrover... Men naboen er storfornøyd og skal lage poster av bildet. Hmpf...
Eric Boelyn heter dette vraket, som gikk på grunn her i 1909. Kapteinen het komisk nok Jack Barrow, til forveksling lik Pirates of the Caribbean...?
Eneste gjenlevende passasjer...? Det krydde av sjakaler langs kysten, de lever godt av sel som også finnes i store kolonier her. Vi kom også over en strandet hval, artig å kunne studere så store dyr på nært hold. Men luktet godt gjorde den ikke....
Sjakalen var ikke spesiellt sulten så Jonas fikk stå i fred. Sjakalene her er litt anderledes enn de som finns på farmen. De har lengre bein og er noe større, dette har ant.men klimaet de lever i og gjøre.
Mye rart flyter i land og mye spennende fikk vi se. Det blåser friskt og til tider var det ganske kjølig, eller hva Knut...?
Full fart for å komme seg opp på toppen... Men det ble dit og ikke lenger for Grant, som måtte taues ned igjen.
Og imens kunne ungene rulle rundt i sanden og skli i dynene. Vi lå campet 3 dager midt imellom kysten og Sossusvlei. Meningen var å bli der to dager, men noe rart skjedde med Landcruiseren... Den ville ikke starte, så Anders tilbrakte en hel dag under ørken-sol (eller under panseret) med å finne problemet. Lang historie kort: På denne bilen trengs 2x12 volts batteri for å starte. En feil kobling og vi hadde bare 12. NÅ har vi 24.....
Helt nydelig, og en spesiell følelse å kjøre rundt i dynene med sin egen bil. Dette er restricted area og det er kun to personer som har konsesjon til å ta med turister inn hit.
Emma- minstejenta hos naboen, sjekker gammelt husgeråd i en forlatt hytte i en gruvelandsby. Området ble svært utarmet på 70-tallet, da diamant forekomstene var store her.
Flere steder kom vi over hytter som bare ble forlatt. Sanden har begravet en del men fortsatt står det senger bord og annet intakt her. Da gruvene begynte å gå dårlig på midten av 70 tallet trakk flere aktører seg ut og dro til sør Afrika, der de virkelig store forekomstene nå blomstrert.
Artig for ungene med sand i håret, nesa, ørene og andre hulrom... Hørt på turen: "Er det mulig å bli SÅ fulle av sand da!" Jonas: "Ja hva tror du.... Vi er jo i ørkenen..."
Det gikk galt for Pete, vår guide og en av to konsesjonsholdere i området. Han har kjørt i dynene i snart 45 år og har banna bein aldri rullet. Her er klokka rundt 12. sola steker og vi har det travelt pga.tidevannet. Til tider går landskapet/dynene i ett og du får en slags white-out, sånn som Pete fikk her. Han så ikke kanten og kjørte rett ut, tippet over og ble liggende på taket. Ingen ble skadd heldigvis.
Da var det heldig at Anders hadde vinsj på bilen, ellers hadde vi nok aldri fått snudd bilen til Pete. Dagen før kjørte vi i filler en stikk/side aksel på Landcruiseren- som Anders dagen før DET igjen hadde brukt en hel dag på å få til å starte. Vi hadde kanskje flaks, for vi hadde jo drift på den måten at vi nå hadde 2x4. Så en bil på taket, vi med bare 2x4 og hva nå hvis naboen kjørte seg fast....?
Den frontruta var det bare å kaste, og etter iherdig mekking kunne Pete guide oss videre ut av ørkenen. Vi rakk tidevannet uten å få fisk, men jeg skal si det smakte med en kald øl!
Naboen greide seg faktisk uten å sette seg fast, han måtte bare hjelpe til og taue alle andre.. Vi får nok bare inrømme 1-0 til Rover...
Som sagt en del sel i området. Skal si de fikk fart på loffen når tre biler kom dundrend forbi... (To andre biler var igjen i campen, så vi var bare tre biler i følge ut av ørkenen)
9 namibiere og en nordmann. Gjett hvem som fikk fisken...?
Vi har hatt nok en fantastisk tur og drar hjem med enda flere gode minner i kofferten. Vi er utrolig heldige og veldig takknemlig for dette året.
Vi venter besøk den 15 des. fra Anders søster Trine med mann og barn som kommer helt fra Trondheim på visitt. Vi gleder oss i kor!! Knus pepperkakene i isen men ikke kjøp duftlys med pepperkakelukt har jeg hørt… Juleklem med sand i fra oss.
Hei Knut,
Det ser ut som om du har det veldig bra…og varmt. Her er det kjempe kaldt. Forrige uke hadde vi uteskole, det var kult. Vi fant spor etter mange dyr, vi lagde bål, grillet og best av alt. Nesten ingen lekser :-). Nå er det ikke lenge til juleferien. Det blir kjempe digg. Vi får tilbake Lise som lærer etter jul. Jeg har noen lekser som er dine. De glemte du sist du var her for snart 1 år siden. Du skal få de når du kommer tilbake. Ses snart. Gleder meg veldig til du kommer hjem. Hilsen Jonathan.
HEI!HEI!! Dere er gææærne, jammen godt dere er ute av sanda!! Vi føler at vi skjønner litt mer hva dere snakker om etter å ha vært der en tur….Me, velt, startproblemer +++ Jeg trodde det skulle være en hyggelig tur. Er glad dere snart kommer hjem,ikke flere utfordringer nå. Kos dere med søster og familie, håper det er noen roligere typer som kan senke litt julefred inn på farmen. Vi gleder oss fortsatt over dagene vi hadde sammen med dere. Hvordan går det med hoven egentlig? Hils gutta og si at bekymra Anita er glad dere er tilbake på farmen.
Klem fra Anita.
Hallois!
Jeg lover at jeg aldri mere skal klage over at det er bratt vei opp til hytta, etter å ha sett deres lille utflukt. Men at det er glatt kan jeg vel kunne klage på. For makan til strøing har jeg aldri sett. Kos dere i jula alle sammen.
Amund
Hei og hopp!
Fantastisk historie å skrive hjem om. Bildene illustrerer veldig godt hvilke utfordringer dere har hatt på turen. Her strever vi mer med is, regn, snø, slaps og trailere som ikke er skodd for nordnorske forhold. Seinest i dag ble jeg stående på vent til mens en trailer ble fjernet fra veibanen. Skulle egentlig hatt litt av ørkensanden på fjellovergangene her.
Vi møtes i januar:)
Hilsen fra storesøster
Titei!!!! Håper dere koser dere nedi der jeg var i Spania i høst ferien litt store bølger så ut som det skulle bli suonami men det var jo gøy men bilen til han Pete så være ut bra han ikke mista noen hjul da.Nå sitter jeg å latter meg imens jeg ser på The voice skal akurat til å spise frokost.Tilbake til dere dere latter dere vel ikke dere har jo sol vi har snø BUHUUU.gratulerer med dagen til Knut kansje litt sent å si det men jeg har ikke sett det før nå GOD JUL OG GODT NYTT ÅR I SAMME SLENGEN. Cocos
halla knut jeg håper du får en god jul og godt nytt år hilsen simen
hei knut jeg håper du får en god jul og godt nytt år hilsen simen
God jul og godt nyttår fra oss på høgda! Vi vil nåk en gang takke for en super ferie som onga fortsatt prater om og ånsker dere velkommen hjem til moder norge med klar frisk luft og snø på bakken. Hilsen knutson`s
God jul til dere alle der nede i varmen.
Håper det blir litt julesteming selv uten snø og kuldegrader.
Juleklem fra Grete