afrikaknutsen.no

Det er onsdagsmorgen og vi er tilbake på farmen etter en femdagers innkjøps- /blikjent tur til byen som i vårt tilfelle er Windhoek. Dette er også hovedstaden og den største byen i Namibia.

Anita og Holger har leilighet i Windhoek som vi også benytter mens vi er her Denne ligger i et boligkompleks som det er både lettvint og trygt å tilhøre. Masse hyggelige naboer og unger som ”rant inn” så fort vi viste oss. Det tok nesten litt av med ungene som var vant til å komme på besøk til Leo og Savannah og var kjente i leiligheten og med lekene. Jonas og Knut ble så å si stumme av at ungene tok seg så lett til rette. Selvfølgelig bare en annerledes måte å omgås på. Da vi syntes vi hadde hatt nok besøk sa vi bare pent i fra om det. Det virket helt greit.

Skal passe meg for å mene for mye om hvordan Afrika er, men jeg føler å ha erfart at de ”lurer mindre på” enn vi gjør hjemme. Med det mener jeg f. eks at dersom du er så hårete som meg og tar av deg på overkroppen, så lurer de ikke på om de skal se litt på deg, da glor de etter vår oppfattning. Eller hvis de lurer på hva du driver med så spør de. Ikke som vi kanskje er mere vant at man bare lurer og ser hva det blir til. Dette kan oppfattes veldig forskjellig. For mitt vedkommende er denne ”ærligheten” god, men den krever at man ”tar igjen” på en noe tilsvarende måte. Ungene som kom til oss på besøk kom på en noe tilsvarende måte som dette. De banket på, sa hei, også gikk de inn. Hvis dette ikke hadde passet for oss måtte vi ha sagt fra.

Leiligheten i Windhoek har av Anita og Holger blitt brukt mye mens Holger har vært på jobb som turguide. Han har da gjerne vært borte i 10-14 dager i slengen og da har det vært mer hensiktsmessig for Anita å ha vært i Windhoek med ungene enn alene på farmen. For oss vil den nok mest bli brukt når vi trenger å proviantere. Vi har lang vei til butikk og må handle inn for et par uker i slengen. Både til oss selv, arbeiderne og til drift av farmen (dyrefor, verktøy, reservedeler til alt mulig, medisiner og vaksiner for dyrene, drivstoff etc.) Vi likte Windhoek godt og finner nok mere ut av byen etter hvert. Det er både kjøpesentre, og en masse mindre butikker og foretak der. Gjelder bare å finne litt ut av hva som er hvor. Jeg har forresten fått en god innføring i dette av Holger. Gjelder bare å finne igjen de rette stedene.

Broren til Holger, Vicky, ga oss en skikkelig omvisning i den fattigste delen av Windhoek som heter Katetura. Her bor det anslagsvis 300 000 mennesker, noe som gjør denne bydelen til den mest befolkede. Vicky og Holger har vokst opp her og kjenner derfor både menneskene og stedene veldig godt. Veldig interessant og lærerikt. En ting er sikkert. Våre matrealistiske øyne ser ikke det samme som de som bor der. Dette er et velfungerende samfunn på mange måter men med veldig begrensede muligheter og midler. Takk til Vicky for en flott omvisning og innføring i Katetura.

Ellers var vi på restaurant, skiftet agent for behandling av våre visumsøknader (som enda ikke er i orden), på botlestoren og fikk ualminnelig mye for 600,-, på posten, betalt strøm og telefon, så på crosser til Jonas, skypet litt etc. Skoledagene ble litt korte så nå må vi ta igjen litt i noen dager framover.

Knut og Daniel melker.

På morgenen i dag melket vi noen kuer som har passelig store kalver til at vi kan ”stjele” litt fra dem, og i ettermiddag skal vi til Arno og Irmgard for å lage smør. Koselig og nytt.

Takker for mange hyggelige innlegg og hilsener på bloggen. Ikke stopp med det! Det gjør at vi føler det viktigere og skrive med jevne mellomrom.

Andersen , 20.01.2010