Og så var februar omme.
Våre veldig søte kattunger Mia og Snowflake som har funnet seg skikkelig til rette i flokken
Da er jaggu februar også omme. Det betyr at vi har vært her sammen i nesten to måneder. Som vi jo har meddelt her på afrikaknutsen.no ,syntes vi det har skjedd masse allerede. Kontrastene er store og likeså ”annerledeshetene” i hverdagen for oss.
Knut med en Boomsnake. Definert som "very dangerus". Vi kjørte over den og tok den med hjem så vi kunne studere den litt nærmere også skremme muttern selvfølgelig.
Dersom vi skal tro tilbakemeldingene mange venner og familie har gitt oss, så er det ingen som blir overrasket dersom jeg nå beretter, at det har vært noen utfordringer ”på veien” hit også. Man sneier borti mange beslutninger og avgjørelser, og jeg får vel innrømme at jeg også ser at en av grunnene til at vi er i Afrika, er at vi er ganske godt trent til ”bare å ta” disse avgjørelsene. Ikke alle avgjørelsene blir helt riktige selvfølgelig, men vi prøver å følge planen allikevel og har etter hvert fått en del øvelse med å ordne oss dersom ting ikke går som det var planlag. Vi har i et års tid hatt en utfordring, men som nå begynner å bli et problem for oss. (og det er ikke til stadighet at jeg definerer noe som et problem) Vi mangler fremdeles visum!
Visum burde egentlig ikke vært noe problem trodde vi, men fordi myndigheten her nede ikke klarer å holde orden på saksganger, papirbunker, møtedatoer og tilbakemeldinger, har vi på tross av at vi har levert komplette (kopier) av visumsøknadene med vedlegg hele tre ganger, ikke klart å få dem til å behandle søknadene. Mildt sagt frustrerende. Man får automatisk når man kommer inn i landet muligheten for 90 dager turistvisum i passkontrollen på flyplassen. 11.mars går disse dagene ut for meg, (jeg kom jo før Iren og gutta) og vi har, dersom dette nå ikke ordner seg i siste liten, ingen annen utvei enn å forlate landet. Det er mildt sagt ikke etter planen og er derfor nå definert om fra utfordring til problem! Vi har ikke noe ønske om å reise hjem. (og har faktisk ikke noe hjem å komme til heller, i og med at det bor en annen familie i huset vårt ut året 2010) Vi har for lengst puttet inn både et og to gir til for å hjelpe på saksgangen, men nå begynner det å knyte seg til. Vi har store forventninger til en ”hjelpende hånd” vi er i kontakt med, men kan ikke la være og også ha en godt planlagt plan-B. Plan-B består i å reise til Zambia og komme inn igjen på nytt etter noen uker via en annen grenseovergang enn vi tok på vei ut. (det var en veldig kort versjon, for så enkelt som dette hørtes ut er det ikke) Vi får nemmelig besøk rundt påske og MÅ være tilbake her til da. (Det finnes også både en plan- C og D for de som måtte lure, men de er veldig knotete, dyre og ukomfortable)
Med unntak av denne belastningen har vi lite og klage på. Som tidligere nevnt er det regntid her nå. Ikke slik at det regner hele tida men været er litt mer ustabilt i disse månedene fra desember og fram til april. Her blir ikke regnvær definert som noe dritt, snarere tvert om er det det som virkelig får folk til å bli skikkelig happy. Altså rake motsetningen til Bergenserne som jo går man av huse når sola skinner på Bryggen. Sendte rapport til Holger i dag om regnsittuasjonen. 440 mm regn hittil er like mye som gjennomsnittet på et år. Regner med at det nok kommer i alle fall 100mm til i løpet av de kommende ukene, så Holger er fornøyd med den situasjonen. Det hører med at Holger og Anita også syntes situasjonen med visumene er håpløs. Ingen av oss kan gjøre annet enn å løse situasjonene som måtte oppstå, underveis. Vi håper alle krysser fingrene for oss……..
Her følger noen bilder fra de siste dagene:
Jonas og Knut på oppdagelsesferd med muttern i bushen. Maur i buksa er ikke noe problem lenger.....
Knut i forklarende samtaler med Ponni. Han nekter å tvinge Ponni. Hesten er nemelig gammel og har derfor privilegie (sier Knut) til å gå så sakte den vil. Vi kan jo si hva vi vil men det er i allefall han som bestemmer. Basta!
Jonas og ei litta skilpadde. Vi kaller`n for det meste "Indianajonas" her nede.
Iren og Kareto. Begge for det meste veldig blide. Bildet er et fargefoto....
Jonas og meg med et ganske kraftig vortesvin som ble til mat til arbeiderne de neste ukene.
Et pinnedyr Jonas og Knut fanget. Av de større tror jeg.
Arno og Irmgard har et tamt hartebeest som heter Stoffel. Her matet av Irmgard og Knut.
En planlagt telttur regnet litt bort. Vi var ikke særlig langt hjemmefra så sovinga ble hjemme. Vi prøver igjen neste helg.
Noen hadde fått det for seg at jeg måtte bade. Vi kan vel i alle fall si det sånn at noen ble ganske våte.....
Til torsdag skal vi til byen igjen for å hente Afrikakruisern vår. Den har stått på verksted i fem uker nå. Rettet og overhalt foraksel, sveiset sprekk i bakaksel, byttet diseldyser og overhalt diselpumpe, demontert og veiset sprekk i transferkassa ++. Har ikke fått prisen enda, men rimeligere enn i Norge blir det ganske sikkert.
Ha en fin marsmåned alle sammen! Hilsen fra oss på skikkelig eventyr.
Anders, 01.03.2010
Hallois!
Vi krysser virkelig fingrene for dere. Dere har ikke fortjent å bli kasta ut eller å få masse unødvendig fjas og mas som bare tar krefter og fokus bort fra det eventyret dere har planlagt. Vi ønsker dere skikkelig masse lykke til med ufordringen/problemet.(Eller som Eskil sier: Lykke til, lykke til, lykke til, lykke til……….to uker senere: lykke til, lykke til lykke til)! Masse klem fra Stine, Eskil(Cocos), Karen og Amund
Hei familien Knutsen 😉
Det er spennende å følge med på bloggen deres, og ikke minst se litt bilder. I tillegg er jeg jo så heldig å få lese brev fra Knut… (svarer han på MLG, men vet ikke om han leser det der…?)
Håper det ordner seg med visum! Det fortjener dere virkelig!!
Afrikaeventyret deres er bare så imponerende, og jeg kommer til å følge med videre også – dette må jo bare ordne seg 😉
Klem fra Lise som nyter stile og rolige dager hjemme med lille Linea (nettene er litt anderledes..)
Hei! Jo, dere har en utfordring og et problem. Kan ikke gi noe annet tips til dere enn at dere er i AFRIKA; – på godt og dumt. Kanskje kommer det en løsning, – om enn med en lang omvei – kanskje ikke.
Skulle det gå så galt at dere må reise hjem til Norge, finnes det en plan for iallfall husvær i mitt hode. Den kan betegnes som plan «xyzæøå».
Her er det fullmåne og stjerner! Og dagene blir lysere og lengre for hver natt!
Hilsener til dere alle fra Knut uten trekkspill, men med en del annet!
Så utrolig koselig å snakke med dere idag!! Dette ordner seg helt sikkert!! Vi krysser fingre og tenker masse på dere. Mange varme klemmer fra alle fem 🙂
Hei Anders.
Fingrene krysses. Lite annet vi kan bidra med her fra nord. Lise hilser til onkel og krysser fingre for visum hun og! Forøvrig er huset mitt altfor stort til bare meg. Har plass til hele familien Greni Knutsen. Ja, kanskje ikke kuene… Åtte måneder på Senja kan definitivt også bli et annerledes år. Bare sånn i tilfelle dere trenger en plan Q.
Vi følger spent med.
Hilsen fra Anne Kaja.
Hei alle sammen!
Jeg er stadig innom siden og leser til øyet blir stort og vått! Ler og gråter litt her og der,- blir jo litt følelsesmessig involvert når jeg savner dere og leser om livet deres i tjukkeste bushen!
I Sylling går livet som vanlig, med barnehage, snømåking, lekselesing, og alt annet som følger med en hektisk hverdag. Jonas aker og går langrenn. Det er så mye snø utenfor at når Sox spretter rundt så forsvinner han helt i det store hvite 🙂 og han synes selvsagt det er helt toppers! Andreas koser seg også ute med aking og bruk av spade i snøen…Far selv koser seg ikke fullt såååå mye med snømåkingen! Tror han har sendt Anders mang en misunnelig tanke!
Vi tenker masse på dere!
Lykke til med visum-utfordringen!
Klem fra Mette 🙂
Lykke til med visum-søknaden, det ordner seg nok! Husk motto vårt Iren, «snille jenter kommer til himmelen, vi andre jentene kommer så langt vi vil»… Denne hindringen greier dere også så lett som en plett, det umulige tar bare litt lenger tid!! Vi tenker på dere og krysser fingrene for dere! Hilsen Cecilie, Jan Erik, Bjørn Erik og Hilde.
Vi krysser fingre for at visum-problemet ordner seg!
Ellers skjønner jeg ikke hva du mente med Bergensere og Bryggen – er det ikke normalt å nyte fineværet (hehe!).
Her har det kommet enda mere snø siste uken, og mens det er helt hvitt utenfor her ser vi jo at dere får mer og mer farge etterhvert som dere lager innlegg!
Den slangen var forresten imponerende! Skjønner godt at Iren ble litt skremt, ja!
Hilsen Nina og Fred Arne
Hei Anders
Ble tipset av Atle om siden din. Tøft Ser ut til at dere har det fint
Masse lykke til !! fingre, tær, poter og det vi finner krysses! klem
Hei Morten,
Hyggelig at du tittet innom. Ja, vi har det fint i en veldig annerledes situasjon. Det gir muligheter til nye livserfaringer. Det liker vi…..
Andersen
Hei Nina og Fred Arne,
Appropo den slangen. Vi har nå lært at slike slanger også er veldig giftige etter sin død. (ikke utenpå heldighvis) Den lagrer giftsekretet i deler av skjelettet og kan derfor være farlig hvis man tråkker på den etter at den har tørket inn.
Lærdom å ta med seg…
Andersen
Hei Anders !
Smågardistenes veteraner (jeg hadde ikke anledning) er etablert og dermed var det en rekke av oss på facebook som fikk opp deres eventyr som tilhengermulighet. For et eventyr dere har lagt ut på – grip muligheten er en floskel – dere har tatt den. Barns opplevelse av et annet land er en stor lærdom. Det kan jeg skrive under på 🙂 Hakuna matata.
Innom fra tid til annen og leser med stor interesse og fascinasjon! Håper det ordner seg med visum til alle – og helst i går, ja. Lykke til!! (Her går det mye i NM-øving. Og snart (!?!??) vår – lys og synlig asfalt, iallfall!)
EP & co
Hei alle dere! Vi krysser fingrene for dere at det ordner seg med visumsøknaden.Det har vært kjempespennende å følge dere sålangt 🙂 Vi (spesielt jeg) har vært innom siden nå og da, og jeg forstår at både dere og gutta har hatt et skikkelig eventyr frem til nå. Thomas og Robin har synes at det har vært kjempegøy å se på bildene dere har lagt ut også. Lykke til videre med alt! Thomas og Robin hilser til gutta. Hilsen Helene