afrikaknutsen.no

Bounty løper med hodet høyt hevet og ser ikke akkurat avslappet ut, han ser ikke mot meg og har oppmerksomheten andre steder.

Bounty er en vill hest, som ganske hardhendt ble kastrert på bushmanns vis for en tid tilbake. Det er måten de gjør det på her nede, og hesten tar ikke skade annet enn at den blir livredd for mennesker. Det i seg selv er jo dumt når du skal temme og ri på den senere…. Du får altså en ganske mye lengre vei å gå, og det tar tid om du vil gjenvinne tilliten. Her kommer en serie bilder som sikkert ikke er av interesse for andre enn de som jobber med hest, men jeg vil vise dem allikevel, så ser dere hva jeg bruker noe av tiden min på her nede.  

Bouty stiller seg i hjørnet og kikker nysgjerrig på meg. Skal jeg ikke prøve å fange han da? Hvorfor sitter jeg bare der helt rolig? Nysgjerrigheten er stor, og nå har han fokus på meg.

Det første jeg gjør er å bare være rolig midt  i paddocken mens hesten spinner rundt som en gal. Jeg setter meg ned til hesten roer seg og han skjønner at jeg ikke skal ”ta” den. (Dette tok i begynnelsen ca.15 min. Så gjentok jeg dette i et par dager, til hesten bare brukte et par minutter på å roe seg. )På stolen min har jeg lagt ut pellets, sånn at når jeg går og hesten kommer bort og snuser, finner den pellets og forbinder lukten min med godsaker. 

Nysgjerrigheten blir for stor og Bounty begynner å sirkle meg inn. Jeg spiller uinteressert og unngår blikkontakt for å ikke virke truende.

Bounty vet at det er pellets i posen på bakken, og siden jeg bare sitter der helt rolig våger han seg stadig nærmere. På dette tidspunktet har jeg sittet rolig i ca 30 min. Ting Tar Tid...

Hester er vanvittig nysgjerrige av natur, og når Bounty i tilegg vet at det er pellets i posen på bakken varer det ikke lenge før han med fornyet tillit begynner å nærme seg selv om jeg er der. 

Bounty senker hodet og snuser rundt og småspiser litt. Ganske stor forskjell fra jeg kom inn i paddocken og an freste rundt hed hevet hode. Tålmodighet er en dyd når man vil nærme seg heste på denne måten, og jeg må si jeg har lært en ting eller to om meg selv også når det kommer til stykket... Er det forresten noen som ser den lille fyren nederst til høyre på bildet?

Min tålmodighet viser seg å være riktig ”medisin”, og etter ca 40 minutter kommer Bounty inn og spiser pelletsen jeg har lagt ut. Det ser riktignok ut som han står på nåler og han er klar for å spinne rundt ved den minste brå bevegelse jeg gjør, men vi har opprettet en slags kontakt og jeg vet at neste gang tar det mindre tid. Neste steg blir å få han til å spise av posen mens jeg holder den. Til slutt vil jeg forsøke å legge på grime slik at vi kan starte på leietrening og til slutt venne han til utstyr osv. Vet ikke om han blir innridd til Holger kommer tilbake, men målet er i hvert fall å få han så tam som mulig.  

Dette er et gyllent øyeblikk. Bounty senker hodet og kommer inn og spiser. Han har vekten på bakparten kler til å spinne rundt og han har full fokus på meg.

Bounty er komfortabel med at jeg står og ser på at han spiser. Jeg setter meg og reiser meg igjen et par ganger så han også skal bli vant til at jeg faktisk ikke er en saltstøtte men at jeg rører på meg innimellom.

Og vi er etter min mening kommet et skritt i riktig retning:-) Tenkte jeg skulle legge ut flere bilder etterhvert av hvordan det går med meg og Bounty, men skal forsøke å legge det til som en egen link på siden vår. God sommer!!!

Iren 8/7-10

Hei alle som titter innom siden vår!

Det ville vært en fin støtte om alle som titten innom siden mellom mandag 5. juli (forresten muttern sin bursdag i dag) kl. 12 og fram til onsdag kveld ville gitt min nevø, Pål Moddi Knutsen, en stemme i «kampen» om å vinne middler fra a-ha fondet 2010.

Gå inn på http://interaktiv.vg.no/avstemning/konkurranse?id=13609 legg igjen din stemme.

«Dobbeltservice» blir om du også sender «A-HA 2» til 2424 – så mange ganger du vil!

Les også gjerne brevet min søster sendte meg vedrørende sakens anledning.

Takk skal dere ha! Klem Anders

Min søster skrev:

Hei alle sammen.

I dag henvender jeg meg til alle dere som jeg stoler på og tror vil være med å gi Pål en stemme i kampen om A-ha stipendet som skal deles ut i Trondheim onsdag 7.juli 2010. Avstemningen starter mandag 5.juli kl. 12.00 og avsluttes onsdag kveld. De to kandidatene fra Nord-Norge som har mulighet til å bli vinneren av en million kroner er Adjagas og Pål Moddi. Bare de to!

Publikum – altså du – får anledning til å være med og bestemme hvem som skal vinne gjennom å gi en stemme. Klikke deg inne her:

 http://interaktiv.vg.no/avstemning/konkurranse?id=13609

Om du har en mobiltelefon og har lyst å hjelpe dobbelt, går det an å sende «A-HA 2» til 2424 – så mange ganger du vil!

På A-ha sin hjemmeside kan en lese mer om stipendene som deles ut i sommer. Stipendet skal tildeles fire artister som velges fra hver sin landsdel. Stipendet har til formål å stimulere karrierene til de utvalgte artistene med et endelig mål om artistisk og forretningsmessig fremgang også utenfor Norge.

Stipendet består av følgende elementer for hver av vinnerne:

– En million kroner som skal benyttes til karrierefremmende aktiviteter
– Annonseplass i VG til en verdi av en million kroner
– Invitasjon til å opptre som ”special guest” under en av a-has stadionkonserter sommeren 2010.

Jeg har valgt akkurat dere fra oversikten over e-postkontakter. Lover at dere ikke skal få masse e-poster i fremtiden, men nå kjenner jeg at Pål trenger litt drahjelp. Han har mange gode argumenter for hvorfor Adjagas er en verdig vinner, men ingenting er avgjort før onsdag. Tenk deg hvilke muligheter som finnes med økonomi til å gå i studio for å spille inn en ny plate, kanskje kjøpe et eget trekkspill og ha penger nok til å ta trikken hjem. Jeg unner Pål en slik mulighet. Vil du også være med å stemme ham fram gjør du det i dag.

Plata Floriography (blomsterspråket) fikk navnet sitt etter en tur til Gjeska St. Hansaften for mange år siden. I år var vi tilbake og plukket blomster i regnværet. Vi fant 21 ulike sorter.

GOD SOMMER TIL DEG FRA MEG!

Varm hilsen fra

Anne Kaja Knutsen

mamma

Yessss…så er jeg da endelig medlem av denne eksklusive klubben. Noen ville kanskje si søder og… Jeg ble visst 40…men vi kan vel alle være enige om at alternativet ikke er å foretrekke!!

40 åringen på tur til Fish River Canyon. Bortreist på dagen fikk plutselig en ny mening...

Gutta til mor, verdens beste bursdagsgave!!:-D

Jeg hadde som noen allerede vet bestilt tur av gubben som bursdagsfeiring. Den gikk denne gang sørover i landet til Fish River Canyon, verdens nest største canyon etter den mer kjente Grand Canyon i Amerika. Fantastisk å se men ingenting for de med høydeskrekk!! Du verden så liten man føler seg…

Kaffe og bursdagssang på senga:-) Gutta mine ordner det meste!

40 åringen i kjent positur...? Her i Ai-Ais hotsprings ikke langt fra grensen til Sør-Afrika

Vi bodde på en superfin lodge som heter the Canon Lodge, som lå nydelig til mellom små klipper.   I noen av hyttene hadde de rett og slett bare murt steinene inn i hytta så du ikke skulle glemme at du var på ”fjellet”. I nærheten av denne grandiose canyon ligger det også noen varme kilder som heter Ai-Ais. Her var det muligheter for å bade og vannet skulle visstnok være legende for både revmatisme og litt av hvert, så da får vi vel ikke det da…

Bursdagsbarn i alle aldere blir aldri lei av dette øyeblikket...

Alltid gøy med overraskelser, og disse to kara kan nemlig den jobben!! Thanks again you guys:-)

På selve dagen hadde mor bestilt kaffe og bursdagsang på sengen, og det fikk hunJ Da vi kom opp i restauranten til middag, hadde betjeningen pyntet bordet og vi fikk selvfølgelig sitte nærmest peisen he he… På bordet stod det også et hyggelig kort som lød Happy Birthday from Holger and Roger. ( Roger er bestekompisen til Holger, og han ringer stadig for å passe på at vi har det bra her) Etter hvert kom det også sjampis til bords og en hyggelig telefon fra Norge, hvor Anita og Holger ringte for å gratulere. Sånt blir man jo veldig glad for!! Tusen takkJ! (Det skal nok sies at Holger som tur-guide, har vert på de fleste lodgene i dette landet, og at han kjenner betjeningen på de fleste steder. I hvert fall vet alle hvem Holger er på disse stedene!!) Til slutt trampet betjeningen inn med en svær kake og alle stemte i bursdagsangen. Du store alpakka for en feiring, og før vi tok kvelden rakk vi en tur ned til bassenget i et magisk måneskinn som ser ut til å forfølge oss hver gang vi er på turJ

Enda en kjent positur ville noen si...? Aldri langt unna en kjærlighet eller to!!

Gutta mine bygger varde i Fish River Canyon. Det går jo ikke upåaktet hen at familien Knutsen har vert på besøk!

På vei hjemover til farmen ringte plutselig Arno (nabo`n) og lurte på om han kunne få låne noe verktøy som Anders har i bilen. Jeg ble litt småstressa fordi jeg visste at foreldrene og søsteren til Holger ventet på oss på farmen. Planen er jo så vidt JEG vet at vi skal grille og kose oss sammen dem når vi kommer frem. Jeg går med på å dra innom Kønigsberg, men sier vi må være kjappe og bare drikke EN kopp kaffe….. Joda vi skal kjappe oss men da vi kommer fram står hele gjengen der med plakater og ballonger. Jeg skjønner jo ikke helt hva som skjer, og lurer på hva alle naboene og foreldrene og søsteren til Holger gjør der. Det er ganske utrolig hvor sakte hjernen jobber når det du faktisk ser ikke stemmer med det hjernen har bestemt seg for! Venner og kjente har altså troppet opp for å være med på overraskelses party for meg!! Holdt på å snuble mens jeg datt, men Anders og gutta koste seg rått over at de hadde greid å lure mamma!!! Jøsses for en fest det ble! Vi grilla en hel gris og tømte (nesten) hele baren til Arno. Folket hadde stått på pinne og laget mat i lange baner og Anders hadde bestilt kake og 40 røde roser… Jøsses… Har ”pinne hode” enda he he… 

Anders den luringen hadde trommet sammen til overaskelsesparty hos naboen.

Gaver til snille jenter.

Må få lov til å takke alle og enhver og  Anders især, for nå har vi jammen feiret i snart en uke!!

Ellers går vi nå og gleder oss til neste gjeng med besøkende som ankommer 20. juli. Da kommer min søster Jonil og gutta hennes Sindre og Emil, min venninne Grete og en kompis av Anders fra brannvesenet som heter Jan Ernst Nylund. De blir overlappet av Anders sin søster Gro med familie, så da blir det liv og røre på farmen igjen.

Mor tar første biten av kaka....

Litt av gjengen som har blitt våre gode venner.

Ha en fin uke alle, og kos dere i sommer-Norge!

Iren, 28.06.2010

Frost på vinduet???

 ”Mitt Afrika” er ikke til å kjenne igjen……

Det skal jo liksom være sånn at sola spruter i bakken og det er godt og varmt og solkrem er noe av det viktigste ved siden av å drikke vann. Alt er snudd!

Både solkremen og vannet er frossent og sola stikker av klokka kvart over fem, for så å komme igjen sånn litt utpå morrakvisten.

Onsdag morges var det -11 grader på stokken og med en luftfuktighet på 68% biter det skikkelig i kinna. Selvfølgelig er ikke det en imponerende temperatur, men ta med at det er omtrent like kaldt inne og at det ikke finnes isolasjon til å holde på den varmen man måtte skaffe seg i løpet av dagen. Nå skjønner jeg hvorfor Anita og Holger kommer på laaang Norgesferie på denne tiden av året. Denne årstiden er nok ikke den mest attraktive.

Mutter`n og Snowflake nekter å stå opp før det er "lunk" i huset.

Kjærringa forlangte kakao på senga og minstemann er snørrete. Det hadde jeg glemt å regne med da vi kom hit. Nå er det vel like før jeg må begynne å gå i langbukser også. Det skulle tatt seg ut eller hva?  (Å nei da, jeg skal nok holde ut i shorts. Det får være måte på….)

Det gjelder "å stå rett i buksene" for å holde varmen selvom de er korte.

 
 
Simen kom på overraskelses besøk til Knut og gjett om han ble glad! Her studerer de en Puff adder som også kom på besøk…. Simen er nevøen til Holger. Pappa Torleif og onkel Bjørn er svogere til Holger. og Holger er altså eier av denne farmen. Så har vi oppdatert den saken!

Vi har tatt en del slanger på farmen til nå, alle farmerne i området sier de også har mye slanger. Her studerer Holger 2 av 3 vi skjøt på en dag...

Som Anders nevnte ble vi lurt trill rundt av våre venner fra Norge, som kom på overraskelses besøk fra andre siden av ”hele jordkloden”… Det er sjelden vi er blitt SÅ godt lurt, faktisk aldri- når jeg tenker meg om. Ikke desto hyggeligere! Knut og Simen har lekt og lekt sånn som de pleier, og til og med storebror Jonas fikk være med når han ville. Greie gutter altså!!  

På turen stod alle for en middag hver. Her er Torleif og Bjørn i sving med sin kjøkkentjeneste.

Vår første overnatting på turen ble i Ugab river, nær fjellet Brandberg.

Vihadde som kjent planlagt en campingtur med naboene en stund i forveien, men det var ingen hindring for Bjørn og Torleif som leide bil fullt utstyrt med taktelt og greier. Turen gikk via Omaruru, der vi møtte nabo Arno og co. før vi stoppet i Uis, der vi møtte nabo Jaco.  Jaco er bestyrer på Lindenhof, som er en svær jaktfarm på nærmere 10.000 hektar (ja regn i vei de som kan…) De driver ikke med kyr, men er en rein jaktfarm der de har alt av antilopedyr, og i tillegg 5 Nesehorn. ( Vi prøvde å få øye på dem da vi var der på safari men så bare spor etter dem) Dette er en virkelig flott og velholdt jaktfarm, kanskje litt ”upgrade” om du vil, og er det noen som tenker seg nedover for å jakte kan dette stedet anbefales på det varmeste. Skikkelig trivelige folk er det også! 

Ja her går det smått og forsiktig oppover... For å komme rundt hjørnene her måtte vi rygge...

Jacomien, også kjent som kjerringa til Jaco (...) viser oss denne spesielle rødfargen i fjellet.

Første leir ble i Ugab River  i nærheten av fjellet Brandberg. Her så vi også spor etter nesehorn og elefanter, SVÆRE spor men ikke noe dyr dessverre. Vi tok riktignok en bitteliten scorpion ved leirplassen da.. (Yes i love taktelt…) Vi hadde et aldeles nydelig måneskinn under hele turen, og med varme fra leirbålet og mange skurker til å fortelle røverhistorier, ble i hvert fall denne natta lys og lang…

Her er vi ved Twyfvelfountain og ser på Bushmans paintings. De er fr 2-5.000 år gamle, og guiden kunne fortelle at disse ringene symboliserer vann. Simen følger interessert med.

Denne løven er kanskje den mest kjente, og blir brukt i logoer etc.

Dagen etter kjørte vi i Ugab river og rundt Brandberg. Det var bare å koble inn 4-hjulstrekken og lene seg tilbake, men det var før vi kom til det første passet… Jaco kjørte først, og han dro oppover en fjellside med Land Roveren sin uten at jeg kunne se om det var noe vei der han kjørte.. Da vi kom etter så vi jo fort at det ikke var noe særlig vei å skryte av nei, det lignet mer på en bekk der deler av underlaget enten var skylt bort eller bestod av svære steiner som vi liksom skulle kjøre over. Landcruiseren åt seg oppover mens mor måtte se innover… Rundt hjørnet kom vi ikke…der måtte vi rygge for å komme rundt… Mor måtte ut og ta bilder, så slapp sommerfuglene i hvert fall litt taket i magen…

Knut med Namibias nasjonal plante Welwitschia, en ekstraordinær plante som kan bli flere tusen år gammel!!

Når man er på camping i bushen må man leke med det man finner. Her har feks.jentene til Jaco funnet fine stoler av tørket elefant-droppings til barbiene sine....

Alle bilene kom velberget opp, og Jaco hadde nok tenkt at dette skulle være en liten test på om den Norske troppen ville greie brasene. Han ble imponert for å si det sånn, men så har jo Anders og Bjørn kjørt litt bil da… Jeg syns ikke ”veien” var noe bedre på nedturen, og det viste seg fort at vi hadde mer ”serious 4×4” kjøring i vente. Nok om det, blir svett bare av å sitte her og skrive om det. I ettertid syns jeg jo at det var tøft og vi hadde med kjentfolk som er spesialister på området, så vi var i de beste hender. (Dessuten syns vi at vi hadde den beste sjåføren og den beste bilen… Eller var det før alle ungene fikk sitte på taket av Land Roveren til Jaco da han cruisa nedover elveleiet i Aua Huab…? Land Rover fikk visst noen pluss-poeng da…)

Alle som kommer på besøk kan brukes til noe på den lille skolen vår! Her er Torleif matte-lærer, og det er en kjærkommen avveksling for elevene skulle jeg tro...

Endelig fikk Jonas crosser`n sin!! En av gulerotene for å syns at et år i Namibia er helt overkommelig... Selv om det hadde gått helt fint uten også! Denne gutten lengter ihvertfall ikke nevnverdig mye hjem, og har proklamert for Holger at han kommer tilbake når han er 16 for å jobbe som læregutt på farmen. Ikke dårlig!!

Turen brakte oss også til kjente steder som ”The burnt mountain”, ”Organ pipes” og ”wonder hole” og vi fikk med oss et besøk på ”Twyfelfountain”, som faktisk ble drevet av bestefaren til Jaco etter krigen. Han boret etter vann i området men landet var tørt og det kom sjelden eller aldri noe særlig vann der. Sånn ca.oversatt betyr Twyfelfountain doubtful-fountain. Som i- ”jeg tviler i grunn på om det kommer noe vann”. Ja-…det er like tørt der enda for å si det sånn… I dette området fikk vi  også se Bushman paintings som var mellom 2 og 6.000 år gamle. (eller Rock Art som de også kaller det) Fantastisk flott og lærerikt, tenk at alle krusedullene faktisk betyr noe!! Vi ble litt forundret da vi så en pingvin hogget inn sammen med sjiraffer, løver og nesehorn. Men guiden kunne forklare dette med at det var beviset på at Bush folket faktisk var nomader. De reket ut til kysten for å finne salt til å konservere kjøttet sitt med, så da vet dere det.

Hippi og Tasso bader i drikkekaret til kuene. Et ubevoktet øyeblikk for noen uker siden vil vise seg som valper om noen måneder….?

Nok en gang er det stille på farmen (bortsett fra at Paulus akkurat kom løpende og roper ”snake”! Bare en svart Cobra i hagen..begynner å bli ”dagligdags”… Fysj… Nå er den i hvert fall dau som ei sild…) Anders monterer varmepumpe i gjestehuset der vi har skolerom. Høstfargene er her, men de er ikke like sprakende og fine som hjemme i Norge. Her blir det bare litt dødt og brunt liksom. Vi fyrer i peisen og innser at Namibia også kan være kaldt, selv om vi ikke har vert igjennom den kaldeste perioden enda.

Kos dere med lange lyse kvelder, det savner i hvert fall jeg fra gamlelandet!

Iren, 05.06.2010

Dette er gjengen som var på tur. To Landcruisere (av ganske så ulik type), en Land Rover og en Nissan (Bjørn og Torleifs leiebil)

Med gode naboer, biler fulle av mat og utstyr, dro vi av gårde litt nordover i landet til Damaraland på søndag. Dette var avtalt i lengre tid og alt var ”timet og tilrettelagt”. Så skjedde det noe uventet noen dager i forveien. Vi ble veldig lurt!!

Iren og jeg, sammen med selvfølgelig noen andre involverte, trodde vi hadde kjempelure planer for å overraske Knut. Holger var nemmelig på vei nedover en tur og i den forbindelse skulle en klassekompis av Knut (som jo da også er nevøen til Holger) bli med han ned. Vi turte/valgte ikke å si noe til Knut i tilfelle noe skulle gå feil (ref.  asketåke el.l),så vi gikk og bar på denne hemmeligheten og var fokuserte på det. De skulle ankomme på onsdag. Vi var i Windhoek i forbindelse med 17-Mai og ble igjen de to dagene for å handle inn og vente på Holger.

Nesa ble lang og forvirringa likeså da det på tirsdag, da vi kom inn etter handlinga, sto tre ikke så ukjente men desto mer uventede karer i leiligheten. Min gode venn Bjørn, Torleif som er svogeren til Bjørn og Holger (og da selvfølgelig også faren til Simen), og Simen. V i har aldri blitt så lurt før!!!! Vi trodde jo at det var vi som var luringene…..

Det var kjempehyggelig! De ble da selvfølgelig med på vår allerede planlagte campingtur også.

Nå har vi vært seks dager på tur. Sovet i takteltene i  ørkenen og bushen, og opplevd enda en ny side av Namibia. Skikkelig offroadkjøring har vi også bedrevet, faktisk så skikkelig at vi overrasket de lokale med vår innsats i ulendt terreng. Fire biler i følge. To med Namibisk besetning og unger og to med Nordmenn. Vi hadde ikke fått til en slik tur uten lokal drivkraft og viten. Det må vi bare innrømme. De har vokst opp med camping i bushen og det er et privelegie å få denne innføringen i en sånn vennskapelig og gjestfri ånd!!

Thank you so much Jaco, Jacomien, Arno and Irmgard for the best wildlife experience so far….!!

Det kommer flere bilder så fort jeg får plukket ut et lite utvalg.

Sånn ser det ut når vi ""brettet ut" bilen.

Leirplassen i Twyfelfontein.

Dusjen. Åpen og fin.

Sola må jo gå ned så hvorfor ikke med litt stil? Det var forresten fullmåne i går så vi har hatt mye godt lys fra månen også.

Et forunderlig hull, som ikke står på kartet. Kalles Wonderhole fordi ingen vet hvor dypt det er. Noen har målt seg 1000 metr ned men det stoppet ikke der. Hva med sikringen rundt hullet. Ikke helt norsk standard?

Ha en fin helg alle sammen!

Anders, 28.05.2010

Cowboypause

Knut kjører helt selv. Clutch, gass og det hele. Fattern var bare med som sittepute for at han skulle nå opp.

Vi hadde skoleprosjekt om metaller. Her tester vi forskjellige matrialer for å se hvilke som leder strøm og varme. Det ble vel litt om elektro også, men det må vi bare ta med som et pluss.

Naboen hadde bursdag og vi måtte komme opp med en orginal present i en fart. Iren tegnet illustrasjon og jeg laget det vi i ettertid betegner som "extension unit". Overrekkelsen var en suksess. Må innrømme at ideen er hentet fra kjellerdoen på Slangen Seter men er fritt "oversatt" til det vi hadde for hånden.

Redskapet demonstrert til arbeiderne, som når de etterhvert skjønte hva jeg mente, så og si "knakk sammen".

På vei til bursdagsfest traff vi på disse kara. En ung Kudu han (ca 3 år)...

....... og denne Sabelantilopen som var godt voksen. ( antagelig 7-9 år) Flotte?

Et strålende fornøyd bursdagsbarn (Arno). Utifra kropsuttrykket tror jeg det er lenge siden han har fått en hjemmelaget bursdagspressang med sin egen karikatur på instruksjonen. Jaco (en annen nabo) er også en kar som lett faller for en sånn humor.

De to bakerst er ganske tamme. Han foran er, med rette, litt skeptisk på om de kommer til å hakke...... Ikke akurat som et hønsehakk.

Vi tok med oss nabojentene som har ferie, og som liker å være med på alt, på game auction (game = vilt). Der ble vi uten videre tildelt denne farkosten for å ta oss dit hvor alle dyrene var. Merkelig nok (?) fikk vi den ganske greit til å bevege seg også.

Dette er en Blue Wildebeest (eller Gnu om du vill). Det finnes to typer av denne og den andre........

.......er en Black Wildebeest. Fargen, mønstrene og ikke minst horna er forskjellige. Denne er den vi har på farmen.

Det finnes også flere typer av Zebraer. I hovedsak to. Denne er en Plain Zebra (Steppe Sebra). Det kan man se fordi stripene går helt under hele magen og at den har gråe "mellomstriper".

Den andre er Mountain Zebra. Den har hvit buk og har mye mere markerte striper. Når man ser godt etter er den også mere kortbeint og kraftigere. Denne blir kanskje det peneste teppe.

Har dere tenkt over hvor stort hode en Sjiraff har? Det er kanskje andre ting ved en Giraff som man legger merke til først men sammelnignet med en hest for eksempel et dette en helt annen divisjon.

Hvite lølver er ikke så vanlige. Egentlig bare en diger pusekatt dette også men hva den finner på når du kommer inn vet man ikke helt. Denne var ikke til salgs på auksjonen, Den tilhørte farmen auksjonen var på.

Knut, Cheetah og Corinna. Den luktet litt klorofyll(?) så den var nok ikke levende, men stilig var den.

Vi forlot auksjonen før budrundene begynte til fordel for å rekke lørdagsgodt i en butikk bare en fire-fem mil unna (i Hockfeld) men som muttern har lært meg, ingen lørdagsgodt før man har spist skikkeli.....

Vi har i den siste tidn jobbet ndel med å fikse opp en av innhegningene på farmen (Lekkerwater crowl). Den var "sigen" etter aldring og bruk og har fått seg en skikkelig strekk. Her er vi innspurten med maling. Paulus og Knut (i bakgrunnen).

En av oss var litt uheldig å fikk halve malingspannet i tøffelen. Litt bensin på ei fille ryddet opp.

(De mest ivrige har kanskje merket at noen av disse bildene ble lagt ut i går, men det ble ikke slik jag hadde tenkt, og derfor er det kommet en layout nr 2.)

Anders, 17.05.2010

Jeg synes mutter og fatter gjorde en såpass god innsats her at det kreves flere bilder for å vise hvilke fantastiske foreldre jeg har! Bildene taler for seg så derfor lite tekst denne gangen. Nyt Mai måned i gamlelandet, det er jo en av de flotte tingene vi har i Norge.. Changing of the seasons! Enjoy.

Mutter ( Annie get your gun stand-in… ) og fatter tørrtrener med 22 salongrifle… Hold på hatten!!!

Vi trår i gang separatoren og skiller fløten fra melken. Så kan oss laga smør ser`u…

Mutter med marekatten Gori på fanget (ja ikke omvendt hvis noen lurer…) Holgers mamma Heddvig som vi bare kaller Oma. (betyr bestemor)

Dette snåle dyret er en Ardvark, eller en maursluker som det heter på norsk. De graver noe fryktelig ogødelegger vannledningene på farmen derfor måtte den bøte med livet. Den ble mat til arbeiderne, som syns den smaker som kylling…

Denne raringen så vi på 4-hjulingstur (nei…det var ikke meg jeg tenkte på…) En kameleon!

Jadisse folka er ikke som alle andre….  Stive tomler ingen hindring! Her også på camping med utstyret i orden.

Vet ikke hvem av disse som er blidest.. Her med to av farmens trofaste arbeidere Daniel og Paulus.

To jegere fra Østerrike på trofe-jakt fellte en stor Kudu okse. Dvs.de betaler

for å jakte men skal bare ha hodet. Kjøttet selges og det kommer klingende  mynt i kassa. Mutter og fatter tar farvel med gutten til Daniel, Kareto.

Hvem vet…kanskje kommer han til Norge en gang for å besøke oss?

Hilsen fra Namibia:-)

Iren, 02.05.2010

Familien Bjørklund er for lengst i Norge og det er svigermor og svigerfar også.

Skal vi tro tilbakemeldingene vi har fått, har så nær sagt alle hatt sine egne helt spesielle opplevelse i en eller annen form. Vi kan nevne. Sjiraffene, firehjulskjøring i sanddynene, møte med Black mamba eller hva med en Black spitting cobra, nattsafari, maursluker i cheetafella, sandboarding i opp i 70 km/t, punktering ”in the middle of now where” etter mørkets frembrud, sol opp- og nedganger , camping i Aiai-camp, masse kald Taffel og Gin/tonic, lokale marked, god mat, bading, blink skyting med alt fra 22 long rifle via 306 til 357 Magnum, hyggelig møte med arbeiderne på farmen og naboer, mange rare lyder og lukter (tenker da ikke på de under dyna), sightseeing i Katetura og Omitara, osv.

Her følger noen bilder fra turen vi hadde til Swakopmund med svigermor og svigerfar. De er som dere ser av et helt spesielt kaliber. Blir med på alt….

Vi sier hadet til Bjørklunderne som sitter "på vent" pga askeskyer på Island. Fornøyd gjeng.

Første tissepause langs den endeløse ørkenvei....

Utsikt over Gamsberg-pass

Jonas trente og klarte 720.

Etter en passe dagsetappe gjennom Namib Dessert nærmer vi oss Walvis Bay og litt senere Swakopmund.

Dette var vanvittig gøy go Jonas og Knut fikk kjøre egne sykkler da vi fortalte at de hadde litt erfaring fra før. Store smil under hjelmene på alle.

Sorry svigermor! Måtte ha det med. Å sattse litt for lite i inngangen til snddyna medførte en ørliten fastkjøring. Jonas kom henne til unnsettning.

Vi møtte på denne kamelonen på turen.

Jeg klarte ikke helt å la være og ta noen piruetter når guiden var ute av syne. Sporene i denne delen av sanddyna blåser heldigvis bort i løpet av natta.

Etter en liten matpause bar det i vei til ny aktivitet.........

.......sandboarding. Jonas i farta! sand i underbuksa? Å nei, ikke i det hele tatt...

Den yngste av Knutene i farta.....

........ og den eldste av dem. Det går skikkelig unna den turen.

Svirremutra i farta så sanda fyker.

Underbuksa tømmer vi seinere.

Grisekalde dønninger er litt skummelt............. men det går over.