afrikaknutsen.no

Ja, det er jo nesten ikke til å tro….. ,men ”damen” sier nå at dette er tilfelle. Passene har vi ikke sett ennå, men ”damen” sier vi skal få dem snart, så da så. Føler litt at vi står med lua i hånda her, men «å ska`n gjørrra a», så da så. Nok om det, har i hvert fall bedre tid framtil de originale søknadspapirene skal opp til behandling.

Forrige helg hadde vi besøk av flere medlemmer av familien til Holger, altså han som eier denne farmen vi bor på, og som nå bor i huset vårt i Lier. Det har vert hans mor, som vi bare kaller Oma og som betyr bestemor på Herero, hennes datter Ramona, altså Holger`s søster og broren til Holger (Vicky) sine to barn: Glenda på 17 og Jason på 15. I tilegg har vi hatt besøk av Inger Marie og Mokomele, et vennepar av Holger og Anita som vi møtte i bryllupet deres her i fjor. Det har vert utrolig hyggelig. Vi har laget mat sammen, grillet og skravla, vært på jakt og felt vortesvin, spilt Rummikubb og drukket masse, ja for masse vann må man drikke når man er på disse breddegrader (….) Jonas har spilt fotball og vert sammen med Jason, mens Knut har vert på ute-campen med naboen og sovet ute i bushen i to dager. Lukta skikkelig bål av han da han kom tilbake her. Tøff gutt! (sover på bakken ved siden av bålet altså…)

Vi velger å tro at hun trives. Sprek bestemor og mellom oss, den egentlige sjefen for det aller meste innenfor storfamilien. Man merker det ikke med en gang men......

Ellers har Anders nok av småting han alltid driver og reparerer på. Han har bl.a.laget en mer permanent arbeidsbenkbenk nede på work-shopen, til arbeidernes store glede. Den gamle som stod der måtte to mann støtte opp hvis en mann skulle få arbeidet på den… Han har også fikset litt på Holger`s gamle motorsykkel, en Kawazaki 175ccm som han og Jonas nå durer flittig rundt på. Mor var ikke det minste redd da guttungen satte seg på det store beistet, ettersom jeg vet at crosser`n hans hjemme i Lier er mye mer ”sinna” en denne er. Det gikk så støvføyka stod gitt, og i all oppstandelsen kom vi plutselig på at han kjørte med cowboy-hatt og ikke hjelm… Kremt, kremt… Dette skal skaffes altså!!! Ellers har vi med både bukse og støvler fra Norge.

Litt stoor, men ikke så mye.....

Sjekk dyret med den lange halsen i bakgrunnen!

Har vel nevnt før at det finnes en Cheetah felle her på bruket. Som regel kommer det ikke Cheetah i den bare en masse andre dyr, og for noen dager siden kom Daniel hjem med en Caracal, som endte sine dager i denne fella. En Caracal minner mye om den norske Gaupa som dere ser, og dette var en stor fin eldre katt (om enn litt loslitt i pelsen).  Den skal nå stoppes ut og vil ta seg glimrende ut i stua hjemme i Lier, ved siden av den norske rødreven vi har der fra før av.

Ser ut som en pus, eller hva? Denne er ikke egentlig så kosete (nå er den det bare fordi den er død). En cheetha ville etter all sansynlighet stukket av hvis man møtte den, mens denne kunne lettere ha angrepet. Det kryr ikke av dem og de er mest aktive om natta egentlig.

Vi fikk endelig glimt av en av Sabel antilopene på nabofarmen. Disse dyrene er ekstremt dyre å jakte på, og vil man ha dette trofeet må man punge ut med rundt 80.000,- nok. Her i huset holder vi oss til nytte-jakt (kun mat) og foreløpig er dyrene her trygge, for fryseren er full….

Dette dyret er bare såå jæ..... elegant!!!

Vi gleder oss enormt til helgen for da får vi første besøk fra Norge!! Atle og Marianne Bjørklund (våre forlovere fra bryllupet) og barna deres Marte-Sofie, Dennis og Pernille, kommer og skal være hos oss i nærmere tre uker. Det skal bli morsomt å få dele alle opplevelsene våre med noen kjente og kjære. Sånn jeg ser det, blir dette dobbelt så gøy om vi kan dele det med noen. Fam.Bjørklund overlappes av mutter og fatter, som kommer nedover den 11.April, og jeg vet de gleder seg MER enn mye. Gutta teller dager nå, og spør og spør om hvor lenge det er igjen. Skjønner plutselig at tiden flyr og at vi snart har gjennomlevet ¼ av Afrika-eventyret vårt. Hører det våres i Norge, og må si jeg er veldig glad i variasjonene i de forskjellige årstidene vi har i gamlelandet.

Ha en fin helg og påskeuke alle sammen, hilsen fra oss, i fremdeles nærmere 30 enn 25.

Knut har funnet stilen. Riktignok har han og Jonas blitt enige om fordelinga Knut er bushmann (fordi han sover ute på bakken til stadighet), og Jonas er cowboyen. Hestene kler rytterne eller hva?

Iren, 27.03.2010

Da skrivekløen ikke akurat er aggressiv for øyeblikket legger vi ut noen bilder av sisste ukes hendelser.

Vi fikser gjerder. Nesten som en liten dugnad. Det er mange titusner av gjerdestolper på farmen så dette tar virkelig ingen ende. Vedlikeholdet er viktig. Jonas og Knut liker å være med og jobbe.

Knut på Satan. Dette er egentlig ikke så veldig tamme dyr, men Satan er vår venn. Samme "donkyen" som vi fikset såret på for en tid tilbake. Han husker oss og vet vi steller pent med han.

Frysern var tom så vi måtte "mekke" litt mere kjøttdeig og biffer. Når hartebeesten er på ca 180 kg er ikke 30kg kjøttdeig så mye.....

Knut og Corinna hører på Michal Jackson tipper jeg.

Afrikacruisern fikk testet om den var utstyrt for camping. Det var den. Her lys og springvann til tannpussen. Corinna, Kerstin, meg og Knut.

To uthvilte teltsovere med morgenkaffen i senga.

Disse hadde sovet ute ved bålet. Ser litt mere slitne ut. Goori varmer magen fra bålvarmen. Han andre veit jeg ikke helt hvor er......

Det kan være godt med litt skytetrening. I tillegg er det jo ganske gøy. Foreløpig gikk froskene ganske trygt men de må nok snart passe seg.

Det var det for denne gang. Ha en god helg alle sammen!

Andersen, 12.03.2010

Våre veldig søte kattunger Mia og Snowflake som har funnet seg skikkelig til rette i flokken

Da er jaggu februar også omme. Det betyr at vi har vært her sammen i nesten to måneder. Som vi jo har meddelt her på afrikaknutsen.no ,syntes vi det har skjedd masse allerede. Kontrastene er store og likeså ”annerledeshetene” i hverdagen for oss.

Knut med en Boomsnake. Definert som "very dangerus". Vi kjørte over den og tok den med hjem så vi kunne studere den litt nærmere også skremme muttern selvfølgelig.

 Dersom vi skal tro tilbakemeldingene mange venner og familie har gitt oss, så er det ingen som blir overrasket dersom jeg nå beretter, at det har vært noen utfordringer ”på veien” hit også. Man sneier borti mange beslutninger og avgjørelser, og jeg får vel innrømme at jeg også ser at en av grunnene til at vi er i Afrika, er at vi er ganske godt trent til ”bare å ta” disse avgjørelsene. Ikke alle avgjørelsene blir helt riktige selvfølgelig, men vi prøver å følge planen allikevel og har etter hvert fått en del øvelse med å ordne oss dersom ting ikke går som det var planlag. Vi har i et års tid hatt en utfordring, men som nå begynner å bli et problem for oss. (og det er ikke til stadighet at jeg definerer noe som et problem) Vi mangler fremdeles visum!

Visum burde egentlig ikke vært noe problem trodde vi, men fordi myndigheten her nede ikke klarer å holde orden på saksganger, papirbunker, møtedatoer og tilbakemeldinger, har vi på tross av at vi har levert komplette (kopier) av visumsøknadene med vedlegg hele tre ganger, ikke klart å få dem til å behandle søknadene. Mildt sagt frustrerende. Man får automatisk når man kommer inn i landet muligheten for 90 dager turistvisum i passkontrollen på flyplassen. 11.mars går disse dagene ut for meg, (jeg kom jo før Iren og gutta) og vi har, dersom dette nå ikke ordner seg i siste liten, ingen annen utvei enn å forlate landet. Det er mildt sagt ikke etter planen og er derfor nå definert om fra utfordring til problem! Vi har ikke noe ønske om å reise hjem. (og har faktisk ikke noe hjem å komme til heller, i og med at det bor en annen familie i huset vårt ut året 2010) Vi har for lengst puttet inn både et og to gir til for å hjelpe på saksgangen, men nå begynner det å knyte seg til. Vi har store forventninger til en ”hjelpende hånd” vi er i kontakt med, men kan ikke la være og også ha en godt planlagt plan-B.   Plan-B består i å reise til Zambia og komme inn igjen på nytt etter noen uker via en annen grenseovergang enn vi tok på vei ut. (det var en veldig kort versjon, for så enkelt som dette hørtes ut er det ikke) Vi får nemmelig besøk rundt påske og MÅ være tilbake her til da. (Det finnes også både en plan- C og D for de som måtte lure, men de er veldig knotete, dyre og ukomfortable)

Med unntak av denne belastningen har vi lite og klage på. Som tidligere nevnt er det regntid her nå. Ikke slik at det regner hele tida men været er litt mer ustabilt i disse månedene fra desember og fram til april. Her blir ikke regnvær definert som noe dritt, snarere tvert om er det det som virkelig får folk til å bli skikkelig happy. Altså rake motsetningen til Bergenserne som jo går man av huse når sola skinner på Bryggen. Sendte rapport til Holger i dag om regnsittuasjonen. 440 mm regn hittil er like mye som gjennomsnittet på et år. Regner med at det nok kommer i alle fall 100mm til i løpet av de kommende ukene, så Holger er fornøyd med den situasjonen. Det hører med at Holger og Anita også syntes situasjonen med visumene er håpløs. Ingen av oss kan gjøre annet enn å løse situasjonene som måtte oppstå, underveis. Vi håper alle krysser fingrene for oss……..

Her følger noen bilder fra de siste dagene:

Jonas og Knut på oppdagelsesferd med muttern i bushen. Maur i buksa er ikke noe problem lenger.....

Knut i forklarende samtaler med Ponni. Han nekter å tvinge Ponni. Hesten er nemelig gammel og har derfor privilegie (sier Knut) til å gå så sakte den vil. Vi kan jo si hva vi vil men det er i allefall han som bestemmer. Basta!

Jonas og ei litta skilpadde. Vi kaller`n for det meste "Indianajonas" her nede.

Iren og Kareto. Begge for det meste veldig blide. Bildet er et fargefoto....

Jonas og meg med et ganske kraftig vortesvin som ble til mat til arbeiderne de neste ukene.

Et pinnedyr Jonas og Knut fanget. Av de større tror jeg.

Arno og Irmgard har et tamt hartebeest som heter Stoffel. Her matet av Irmgard og Knut.

En planlagt telttur regnet litt bort. Vi var ikke særlig langt hjemmefra så sovinga ble hjemme. Vi prøver igjen neste helg.

Noen hadde fått det for seg at jeg måtte bade. Vi kan vel i alle fall si det sånn at noen ble ganske våte.....

Til torsdag skal vi til byen igjen for å hente Afrikakruisern vår. Den har stått på verksted i fem uker nå. Rettet og overhalt foraksel, sveiset sprekk i bakaksel, byttet diseldyser og overhalt diselpumpe, demontert og veiset sprekk i transferkassa ++. Har ikke fått prisen enda, men rimeligere enn i Norge blir det ganske sikkert.

Ha en fin marsmåned alle sammen! Hilsen fra oss på skikkelig eventyr.

Anders, 01.03.2010

Scania420 med twin semi.

Vi fikk en uventet tur til nabo byen Gobabis forrige onsdag, da Anders tilbød seg å hjelpe naboen med å kjøre kuer til en auksjon som skulle holdes der. 30 kyr i alt på en diger semitrailer! Snakk om å være konger på veien med den doningen… Man kunne slå  ned baksetet sånn at det ble en seng, og gutta lå langflate og koste seg. Gobabis er et litt mindre sted enn Windhoek, de har de fleste «nødvendeligheter» der for å si det med Harry Potter. Sigtseen med trailer var litt vrient så vi får se oss om i fødebyen til Holger litt mere en annen gang.

Anders syns selvfølgelig dette er vanvittig morsomt (må være en gutte greie…?) og tilbød seg likegodt å kjøre høy for naboen dagen etter.  Mamma og Jonas ble ikke med, og hadde en rolig dag på farmen istedet. Jonas fikk være med Paulus og Daniel å merke kuer og svi horn, og etter det fikk han være med å leke cowboy når de skulle flytte noen kuer fra farmen til et annet beite. De var ute å red i 3 timer! og gutten var ett eneste stort smil når han kom tillbake, selv om rumpa var litt sår….. Jeg fikk noen timer til å trene den ene hesten som er vanskeligst å fange, og etter ca. 1 time kom den etter meg mer som en hund. Den stod helt stille og lot seg både fange og sale uten tau og tvang, tålmodighet er en dyd…? (rart den tålmodigheten ikke finnes når ungene skal på skolen om morra`n…?) Fikk også begynt å male litt, det blir «Nøkken» av Kittelsen denne gang.  Meningen var at jeg også skulle være med til Whk. men ombestemte meg fordi ungene til naboen skulle sitte på tillbake så da ville det blitt litt for trangt. Er glad for det i ettertid… Anders og Knut var hjemme kl.04 om morgenen! For det første var det ene hjulet punktert da de skulle dra av gårde om morgenen, og da naboen ville fylle det med luft løsnet dekket fra felgen… (ikke akkurat Anders sin måte…) Alle reservehjulene var punkter fra før (heller ikke Anders sin måte…) så det måtte skrues av et hjul fra en annen trailer for å sette dette på traileren som de skulle bruke… Vel framme i Whk. og etter å ha lastet av alt høyet dro de på dekkverkstedet for å få på 4 nye dekk på trekkvogna samt å skaffe et høvelig reservehjul. På veien ut merket Anders en rar lyd… Av med et hjul for å sjekke, og da kom det et fullstendig ihjælkjørt hjullager til syne…

Her har der vøri litt varmt og låsemuttern var av......

Det var bare å tilkalle Scania som kom med 2 mekanikere som fikk betalt for å klø seg i hodet. Etter å ha blitt instruert i hvordan man bytter et kranglete hjullager av en utålmodig Mr. Knutsen, var de endelig av gårde etter snaue 8 timer. Dette feiret vi med en grillfest dagen etter hos disse berømmelig naboene, som var glade for at dette ble oppdaget med høy i lasten og ikke kuer… Hell i uhell der altså… Som kjent har vi nå også kjøpt noen kuer, og dette gleder vi oss stort over og syns vi er veldig heldige som får muligheten til

Dette plukket vi ut med fingerne før vi tak av hjulet.

noe sånt. Ellers har vi vert noen dager i byen igjen, og det var stor oppstandelse i stua da vi kom hjem fra postkontoret med pakke fra muttern i Norge. Masse avisutklipp og en side fra Se og hør med Petter Solberg sin Spydeberg-engelsk (vi lå langflate på gulvet og lo så tårene sprutet!!!) og det viktigste av alt…TO store Freia melkesjokolader, hvis en mistet «livet» straight away… Så der ser dere folkens…bare send melkesjokolade!!! Ellers har vi flotta oss litt med både massasje og kiropraktor i byen (ja akkurat det var en nøvendelighet for Anders denne gangen for ryggen hans har kranglet helt siden vi kom hit) Gutta syns fremdeles det er bra i Afrika, og foreløpig er det ingen som kjeder seg!!  En litt artig historie på tampen…: Vi pleier å leie dvd når vi er i byen, og så også i går. Vi hadde forklart Jonas om en film som på engelsk heter «cool runnings» bedre kjent på norsk som «kalde rumper» (dere vet disse fra Jamaica som starter bob-sleigh team for å være med i OL) Etter å ha lett en stund tar Jonas mot til seg og strener bort til snella bak disken og spør: «Do you have cold ass…?» Damen hever ett øyebryn og spør forsiktig «excuse me…?» mor prøver å holde maska men desverre går ikke dette særlig bra. Jeg bobler over av latter og Jonas også da han rødmende skjønner hva han har spurt snella om. Vi strener ut av butikken, med riktig film, og ler hele veien hjem.

God helg til alle fra Knutsen`s i Afrika

Iren, 19,02,2010

Har noen sett dette "kråketegnet før?

Muligens. Denne har jeg brukt siden jeg var 9 år som mitt initsial. Min søster Anne Kaja hadde et AK initsial som hun brukte, også hjalp hun meg med å lage mitt eget. Da dette ble gjort bodde vi på samme rom i lærerboligen på Grunnfarnes på Senja. Årstallet var 1977, jeg var 9 og Anne Kaja var 15.

Det var historien. Nå er dette «bumerket» svidd inn i skinka på 8 kviger her på farm Oehlland. De er kjøpt i dag av oss, og skal bli til flere har vi tenkt. Kvigene, eller heifes som det heter her, er klare for sin første unnfangelse (to er faktisk på tjukken allerede) og vil bli satt i innheining med en stor flott Bonsmara bull en av de nermeste dagene.

Her smir vi vårt eget bumerke.

Som der ser ble også bumerket produsert i dag. Jeg ser nå litt i etterkant at det var litt egoistisk å bruke mine initsialer, men må også innrømme at jeg syntes det ble råkult. Beklager Iren for å ha overkjørt deg.

Her varmer vi jernet for aksjon. (Ikke missforstå)

For dyrevernere ser dette brutalt ut. Vi er som kjent også glad i dyr og kommer vel til at å være ku her i Namibia er så fordømt bra, kontra å stå på bås et helt liv i f.eks Norge, at de sekundene det tar og merke, kastrere eller kutte horn oppveies (x 10) ganske fort. Rett på, og ikke noe tull.

Knut er nok den av oss som liker dette minst. Det stinker litt svidd, får en ikke helt god svilyd og kuene «offer seg» jo litt. Ikke noe å si på det Knut.

Knut lurer litt på om den siste kua kan få slippe merkinga.

Det andre verktøyet vi trenger for å få merket er denne «båsen». Den fungerer bra og er ikke så gæli. Ganske «kuman» faktisk.

"Den kirurgiske bås"

Det må nevnes hvorfor vi i dag ble farmere. Det skulle fraktes et lass (ca 120) kuer fra farmen idag. Disse tilhørte en farmer som leide beiteplass her på Oehlland. Da kuene ble veid og lastebilen skulle fylles, oppdaget man at bilen ville gått med overvekt , og det er faktisk like strengt her som i Norge. Derfor «tillbød» jeg at vi kjøpte de kuene som ble til overs. Vi valgte ut de best vi kunne finne. I dette tilfelle de som var nærmest og kunne bli til flere. kiloprisen for levende ku er pr i dag 14.20 Namibia Dollar for interesserte.

Etter å ha blitt godkjente som «ekte farmere lissom» ble det Champagneskåling. Kuult!

Jonas, Knut, meg, Daniel og Paulus. Iren var også her fotograf. Jeg må bli flinkere til å være bak litt ser jeg.

Anders, 16.02.2010

En drøy måned er gått for Iren, Jonas og Knut, og nesten to for meg. Spørsmålet vi og kanskje også noen andre stiller oss er, har det svart til forventningene?

Etter å ha pønsket på dette afrikaeventyret i vel halv annet år er det jo en viss fare for at forventningene blir mange. Vi har dog under hele prosessen tvunget oss selv til ikke å sette forventningene altfor høyt og det har fungert fint. Svaret på spørsmålet er: Ja, og vel så det!

Jeg syntes vi alle fungerer godt i denne tilværelsen som jo er helt annerledes for oss . Det er jo selvfølgelig bare starten på dette året, men allikevel må det være greit å reflektere over dette. Vi feiret vår første måned her i Namibia med å holde poolparty (helt for oss selv) med grilling, godteri, høy musikk og masse brus og sånn. Kult å svømme når det er mørkt og bassenget skifter farge…..

Bra grill stemning.

Glade gutter på poolparty!

 Som en oppsummering tenkte jeg å nevne en del ting som har hendt i denne første ”runden”:

• Knut skikkelig bra hull i hodet som har blitt fint igjen. Bare et tøft arr i panna gjenstår
• Mange besøk hos naboene Arno og Irmgard. De som ”samler” på alle dyra de kan finne
• Utfordringene med visumsøknadene. Er ikke i orden enda men vi tenker fortsatt positivt…
• Merking, vaksinering og kastrering av kyr
• Iren har gjort en god innsats for å få hestene tammere slik at de skal bli letter å få tak i
  

  Jonas på Blue og Knut på Poni.

• Masse bading. Knut hver eneste dag tror jeg..
• Bikkjene stikker av til å begynne med, men det har vi fått kontroll på
• Jonas tester ut vepsestikkene her. Vi er advart om at de var ganske fæle men ble ikke krakilske. Ganske som de hjemme. Er man allergisk er det selvfølgelig annerledes
• Natt-kjøring  på landsbygda er noe for seg selv. Kryr av nattaktive dyr og gir en veldig annerledes opplevelse. Rett ut spennende. Når man i tillegg må taue 8 mil på grusvei….
• Høsting og planting av grønnsaker i egen grønnsakshage
• Melking, separering og smørlaging
• Mye jakting
• Rideturer. Jonas og Knut har også ridd på tur
• Hele familien har reparert gjerder sammen med arbeiderne
• Knut ”irriterte på seg” Rufus og fikk kjenne tenna. Vi ble enige om skylddeling…
• Møte med masse hyggelige nye folk. Særlig må nevnes familie og venner av lHolger.
• Hjemmeskole som er like lærerik for elever og lærere
• Språkutfordringer med arbeiderne, som er vesentlig mindre inn i det engelske språk enn oss. Går bra allikevel. Mye armer og bein. Jeg er jo ikke kjent for å ha noe særlig ”hemmelig kroppsspråk” (eller hva Espen)
• Vi har fått to kattunger som vi jobber med å få aksept for i hundeflokken. No dritt at alle er jaktbikkjer!
  

  Snowflake og Mia

• En god del fiksing sveising og reparering rundt på farmen
• Vært på garasjesalg og kjøpt sykkel til gutta
• Også må vi oppsummere dyra vi har sett. Et ikke helt uanselig antall:

1. Oryx
2. Harterbeest
3. Kudu
4. Eland
5. Blessbok
   

   Ble nødt til å sette den på panseret for å få fram hvor stor den var.

6. Waterbok
7. Sabelantilope
8. Zebra
9. Gnu (Wildebeest)
10. Springbok
11. Steenbok
12. Vortesvin
13. Sjakal
14. Cheetah
15. Ardewolf
16. Caracal (gaupe)
17. Black spitting cobra (ca 2,5m)
18. Porcupine (megapinnsvin)
19. Marekatter
20. Jordekorn
21. Struts
22. Sekretærfugl
23. Pelikan
24. Mus
25. Skilpadder
26. Sjiraff

Enda er det mange vi ikke har sett enda, men som vi vet er her I nærheten……..

I morgen debuterer jeg som afrikansk trailer sjåfør og familien blir med. Første turen går fra området her og til Gobabis med kveg til auksjon. Vi kjører 2004 modell Scania 420 trekkvogn med afrikansk semi. Det vil si to hengere, hvor den fremre hengeren også har svingskive. Et hel… å rygge med så det får vi prøve å unngå. Fredagen går neste tur til Windhoek med 1200 høyballer. Naboen trengte en hjelpende hånd og vi syntes det passet med litt utfordring. Snodig sammentreff a`gitt!

Vi fikser hull i veiene på farmen.

Ellers må vi en tur til hovedstaden for å prøve å få en konklusjon på visumene våre og gjøre innkjøp i løpet av neste uke.

Som dere skjønner er vi opptatte med alle opplevelsene og all læringen. Vi angrer ingenting og ser fram til å få til de gjenstående månedene av oppholdet vårt.

Klem til alle kjente og familie fra Afrikaknutsen`s

Anders, 10.02.2010

De siste dagene har det vert over 30 varmegrader og det er jo uvant for en nordmann… Hjernen tenker saktere og vi må gjøre ting saktere for og i det hele tatt få gjort noe. Jonas er vel den av gutta som blir mest matt av varmen, så derfor er det jo godt å ha et svømmebasseng å kjøle seg ned i!  Vi har vert noen dager i Windhoek igjen, både fordi vi måtte ha Landcruiser`n på verksted og fordi Anders måtte troppe opp på et møte som stand in for Holger. Møtet dreier seg at myndighetene planlegger å tillate at det annlegges en kobber-mine ikke langt fra farmen. Dette er farmerne i området skeptiske til fordi de er redd vannet skal forsvinne, og akkurat DET er en livsnødvendighet her. Det skal visstnok graves et ”hull” på 250 meter, og en elv må omdirigeres så dette er litt av et innhogg i naturen. Og med svære anleggsmaskiner durende rundt kan man jo bare tenke seg til hvordan dyrelivet vil reagere. Det var også et møte farmerne imellom på søndag som Anders var med på. Det er jo slik at de må stå sammen om de vil komme med protester eller innlegg av noe slag, og Anders har prøvd å følge med så godt han kan, og siden rapportert videre til Holger i Norge. De to skyper flittig og arbeiderne har også fått prate med ”bossen” sin på denne måten. Dette syns de er vanvittig gøy… Tenk å se en så svær mann som Holger inni den bittelille firkanten, også at på til få snakke med han!! Det er jo nesten så de ikke tror at han er heeeelt langt vekk i NorgeJ

På veien hjem fra Whk. ble vi stoppet av en minibuss full av fargerike Herero damer i sine tradisjonelle flotte drakter. De smilte og vinket og jeg sa jeg syns de var så fine- og om de skulle på fest…? De skulle ikke akkurat på fest men i begravelse…  Det er i hvert fall ikke sånn her at når noen tar kvelden så stiller alle opp i svart… Sjåføren var litt svett og spurte om vi hadde startkabler. Anders dro dem fram og bilen deres startet…men sloknet igjen like fort . Anders opp med panseret og dukker nedi, og etter ca 10 minutter var den reparert. (dynamoreima var borte, men de hadde en gammel i reserve. Sjåføren, som var hadde med seg 7 damer, hadde null peiling på bil. Det var helt sikkert.) De hadde stått der i noen timer og da bilen var fikset i løpet av ti minutter og de kunne kjøre videre var de ”rimelig” happy. At det i tillegg var en hvit familie som hadde stoppet og hjulpet de, var nok nesten i overkant. Det skjer dessverre ikke så ofte i disse traktene.

Ellers har lærerne hatt elevsamtaler (he he…) og det kom fram at elevene på skolen vår vil ha mer gym. Så da var det bare å streke opp 60 meter og legge seg i hardtrening. Vi har gå/jogging og styrketrening samt diverse lengder i bassenget. Det er stor interesse for å skaffe seg den såkalte six-packen og den kommer jo ikke akkurat av seg selv. Far prøver innstendig å overbevise gutta om at det er ut med vaskebrett, og at de fleste han kjenner har vaskeball….. Men de lar seg ikke avlede, så da blir det blir sit-ups, push-ups og rygg øvelser. Mor lager mat…

Knut klar for 60-meter`n

Gymtime med styrketrening.

Vi har også verksted hvor gutta får mekke og skru. Kjøpte en gammel guttesykkel på garasjesalg i Whk. Hamstret noen nye deler og kjøpte dekk som vi tok med ut på farmen. Noen syns dette er morsommere enn andre, men nyttig læring er det jo uansett. Mor måtte også til pers å legge om hjul på Navaraen, just in case. Er greit å ha gjort det mens Anders er i nærheter. Kan love det reservehjulet var tungt som bly, og neste gymtime får heller lunsjen bli litt seinere så mor får vert med på styrketreninga!!

Kareto og Knut.

Jonas alias Max Mekker.

Knut alias Reodor Felgen.

Klasserommet vårt. Ikke helt tradisjonelt men vi liker det.

Satan (eselet) har blitt bitt av en av hestene så vi måtte fikse opp litt i såret.

Ser ikke noe godt ut men med vask, rens, blåspray og litt "trøstepellets" regner vi med at dette går over.

Vindpumpa på Lekerwater med tilhørende basseng. Det er 5 slike totalt på farmen.

Det var det som vi sier på godt norsk. Takk for alle innlegg, det er like gøy for oss å lese om dere der hjemme som det antagelig er for dere å lese om oss!

Vi rensker litt opp i drikkekaret og tar ut litt smådyr og alger.

Iren 2/2

(for i går kom vi ikke på nett her…)

Litt tettere sengebunn takk!

 Tiden flyr her nede og det føles som om vi allerede har vert her flere måneder. Vi har fått lov å være med på melking, og det foregår ved at man først skiller kalven fra kua. Deretter slipper man kalven inn når den er veeeeldig sulten (…) Så sulten at mora omtrent blir paralysert, nok til at man kan slenge et tau rundt bakbeina og knyte godt fast (…) Så er det bare å dra/melke i vei så spruten står (…) Det ser i hvert fall så enkelt ut men det er det ikke! Det vet kanskje vi som har flydd rundt med melkespreng og ikke fått ut en damn shit…?

Nå skal vi ikke skryte på oss for mye for det er faktisk bare Knut og Anders som har prøvd dette. Jeg fikk såre nippels bare av å se på he he…

Men nå veit jeg i hvert fall hvordan man skal lage smør av dette, for det viste naboen meg så nå er det bare å hive seg ut i det.

Reparere, separere, rotere.....

Gutta kom over en svart Cobra her da de var ute og satte ut nye saltsteiner til dyra. Den var visst 2 met.. nei vent den var i hvert fall 2.5 mete… ikke det nei? Nei da var den i hvert fall kanskje nesten i hvert fall 3 meter eller noe. Samme for meg bare den ikke kommer inn i huset!!! Ellers så vi endelig sebraene. Trolig bare 3 stykker igjen etter en eller annen sykdom hos dem (ikke alltid lett å forstå hva arbeiderne prøver å fortelle oss). Kanskje den velkjente sebra influensaen? (hørte jeg stripe-syken…?)

Knut og Jonas ved "the bush pan"

Ellers har vi hatt fullt hus her i helgen med overnattings besøk både av Hr. Knut Wittsack  som er Holger sin far, og ungene på nabo farmen Ollie, Kerstin og Corinna. Som før beskrevet tidligere prater disse ungene tysk men lærer engelsk på skolen som våre. Det morsomme er jo at Jonas og til dels Knut egentlig har lært omtrent like mye og snakker like bra som disse på 12, 14 og 17! Det handler jo litt om å snakke og snakke, og faktisk sette ordene ut i livet. En ting er å kunne ordene på papiret… Dessuten lærer ungene våre mye engelsk av å se på engelsk film og lese norsk tekst! ( Nei til dubbing!!!)

Søndag endte vi igjen opp hos naboen for å hjelpe til med å jakte. Vi installerte Hr. Wittsack i forsetet med kamera og solhatt. Bunkret opp med solkrem, vann og epler og med Arno (naboen) som sjåfør, dura vi i vei. Men akk, etter kun få kilometer kokte bilen og vi måtte snu og kjøre hjem for å fylle vann på radiatoren. SÅ skulle det skje… fant en flokk med Hartebeest som var det Irmgard (nabo) ønsket seg. Anders tar ladegrep og fyrer av, dyret faller og vi regner med fast fisk, prater litt og starter bilen for å kjøre bort for å se. Før vi får summet oss spretter dyret av gårde og forsvinner i buskene. Anders har truffet høyt oppe ved ryggraden og til dels lammet dyret. Skuddet har sannsynlig gått tvers igjennom under ryggraden men over vitale organer. Vi leter etter blodspor nærmere en time men uten hell. Anders er lei seg fordi dyret mest sannsynlig lider, og innen kort tid vil bli mat for andre dyr enn oss.

Nu vel, vi blir enige om å prøve igjen etter lunsj. Etter lunsj MÅ Anders fikse den radiatoren… Noe må sveises og noe må ditt og datt, også begynner det å regne (les styrt regne.. 17mm på 15 min) og det var den jakten. Jonas er litt skuffet men det skal nok bli flere jakt runder i løpet av året!!

En liten løk. Når det ikke finnes vann kan man faktisk drikke fuktigheten inni.

Jeg har jobbet litt med to av hestene på farmen. De er til dels tamme, og med det mener jeg at hvis du klarer å fange dem, kan du ri på dem. Vanligvis blir dette gjort ved at man skrur av vannet på det området de går på, slik at de kommer inn til farmen for å drikke. Så kan man drive dem inn i en innhegning, true dem opp i et hjørne og håpe på det beste ved hjelp av en pose pellets. En totalt uvant form for meg, men en helt vanlig form her nede.

Jonas og hesten Blue er gode venner.

Hestene er bruksdyr og man har dem ikke gående på små enger eller har dem i staller her. Du fanger dem bruker dem og slipper dem fri igjen. Men nå har Daniel (arbeidsformann) laget en fin liten innhegning til meg bak huset, hvor vi nå har to hester gående. Målet er å få dem så tamme at du kan gå bort å legge på grime uten å måtte lokke med mat eller løpe etter dem og true dem opp i et hjørne. Vi gjør ørsmå framskritt og må huske på at disse dyra har fluktinstinktet i utpreget stand. En ørliten bevegelse og de spinner av gårde. Men de er ikke slemme! De reagerer bare slik de har lært fra naturens side og jeg må få dem til å stole på meg. For meg er dette selvfølgelig bare moro, og jeg kan holde på ganske lenge til jeg får de svarene jeg ønsker meg fra hesten.

Ellers har mor blitt rett så huslig og baker og disker opp med retter jeg ikke visste at jeg kunne. Kjekt å kunne grise og lage en masse oppvask når det kommer en hushjelp for å ta oppvasken et par ganger om dagen!

Alle i arbeid. Vi høstet gulerøtter og løk, og plantet salat.

Nå er det snart tid for Prison break her i stua. Vi har ikke tv signaler, men en stor fin tv og flere sesonger med Prison break på dvd. På torsdag drar vi igjen inn til Windhoek på diverse oppdrag, så da er det lettere og både skype og surfe på nettet. Ha en god uke alle sammen.

Iren 25/1

Vi var på besøk hos Arno i går og fikk opplæring i hvordan man lager smør. Har en gang lært i teorien hvordan dette gjøres men som kjent stemmer ikke alltid dette med praksisen. Ei heller her. Smøret ble godt! Det var forresten Iren og Irmgard som laget smøret. Jeg måtte hjelpe Arno med å drikke litt øl.

De har huset ganske så fullt av dyr og særlig er marekatten Goori en «kul type». Enorm personlighet i et lite (egentlig) villt dyr. Prater og koser seg, leker med hunder og katter, klatrer inn i skjorta etc. Måtte bare legge ut noen bilder så dere kan få se.

Jonas og marekatten Goori.

Knut og Goori.

Tittentei og ......... Hvem er egentlig hvem?